pavi sine vassdropar

Noko attåt.

Gode ferieminner august 9, 2010

Lagret under: ja-takk — pavi @ 12:42
Stikkord:, , , , , , , , ,

       Juli 032       Juli 155

 

          AA     Juli 128     As

 

         Juli 189        Juni 024    B

 

                                      Juli 034     D

 

Bilde 1635      Bilde_052

 

A   as

 

Bilde 1865      Bilde 1315

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

 

Hvor blir det egentlig av sommeren? juni 26, 2010

Lagret under: nei-takk — pavi @ 12:31
Stikkord:, , ,

Jeg er ferdig på skolen.

Eksamenskarakterene har kommet.

Jeg har allerede begynt sommerjobben.

Rutinene med å vaske og rydde er for lengst glemt.

Jeg kan sove så lenge jeg vil.

Sommerrutene for de lokale bussrutene er i gang.

Rimi selger billig is, og prisen på Softis er på hele 35 kroner.

Byen er overfylt med turister som breier seg over hele fortauet.

 

 

 

Likevel ..

 

Jeg er på vei til jobb og har akkurat tatt på meg regnjakka. Regnbuksa ligger selvsagt i sekken.

Ute er det mer regn enn opphold. Hvor er sola?

Tenåringer (de “kule” sådan) går fremdeles med boblejakker (dyre) og varme sko (gjerne uggs).

Jeg sitter og spiser frokost og fryser. Jeg tar på meg varme tjukkelabber og lager meg en stor kopp te.

Jeg har ikke lyst på is.

Jeg tuller meg inn i et ullteppe når jeg ser på tv i stua.

Kroppen min er like hvit som toalettpapiret med de små hjertene.

I skittentøyskorgen ligger klærne jeg går med ellers i året.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

 

Mest spilt, mest populær? pavi ser på hit 40-lista for 2009 og er skeptisk desember 30, 2009

Lagret under: tanker — pavi @ 01:40
Stikkord:, , , , , , ,

Egentlig er ikke pavi Lene Marlin-fan. Vel. Jeg var det en gang, men jeg liker henne ikke nå lengre. Første gang jeg hørte henne synge var en ettermiddag hjemme hos mamma og pappa. Ferdig på skolen, sitter i tv-stua, prøver å gjøre lekser, mens musikken går på skjermen. Unforgivabel Sinner. Debutplata fikk jeg av pappa første gang vi var på Gardemoen, på vei til Mallorca. Flyplassen var overhodet ikke “klar”, men var likevel åpnet. Det var bare én kafe som var åpen og der hadde de bare ekle muffinser. I tillegg kjøpte jeg også en plate av Blink 182. Tider!

 

 

Men selv om jeg ikke er fan lengre, selv om jeg glatt kan skifte radiokanal om de spiller musikken hennes, selv om jeg ikke fordrar “Jeg kan være en venn”, og selv om jeg ikke skjønner eller ser for meg henne samman med han skuespilleren/teatermannen, så klikker jeg likevel meg innpå en artikkel om henne på dagbladet.no.

 

Et stort bilde av Marlin dukker opp og jeg tenker hun har fine tenner og røde lepper, men at hun er for svart rundt øynene. Under bildet står det at hun kom på fjerde plass over de mest populære låtene i 2009. Plutselig begynner jeg og innse hvorfor jeg i utgangspunktet klikket på artikkelen. Hva? Har Lene Marlin laget årets norske radioehit? Her må det være en feil. Årets? Norske? Evig mange norske band og artister, så ender HUN på topp? Hva er greia? p3 kan ikke ha vært telt med tenker jeg før jeg begynner å lure på hvilken sang hun hadde. Bare DET sier sitt. Hvilken låt er den fjerde mest populære? Det er jo ikke som om jeg skal tippe vilt blant alle norske artister og band. Jeg vet jo at det er Lene Marlin som står bak. Men hvilken låt?

 

 

pavi har alltid likt system og lister. Derfor begynner hun og kikke på lista over de 40 mest populære låtene for 2009. Som alltid ser hun bare de negative sidene. I alle fall nesten.

 

1) Beyoncé – Halo

- kjempesøt låt! pavi elsker svart-kvitt (video og bilder)

3) Katy Perry – Hot N Cold

Jeg klarer ikke den dama. Altfor inntenst og tøysete.

4) Lene Marlin – Here We Are

Jeg skjønner det ikke.. Sivert Høyem anyone?

5) Donkeyboy – Ambitions

Takk Gud for at de ikke har mixet om på de to hitene til bandet ved en dum og (mulig reell) feil. Jeg liker ikke Sometimes.

7) Aha – Foot of The Mountain

Lurer på om jeg hadde likt de bare pitte, pitte, pitte litt mer om jeg hadde vokst opp med den musikken? Jeg har et anspent forhold til Morten og de tre andre, med unntak av et bra minne fra “Kamilla og Tyven”.

8 ) Taylor Swift – Love Story

Hvilken sang? Selv en åttende plass skal være så populær at alle husker hvilken låt det er ved å lese navnet..

9) (pavi dropper og skrive opp artist og navn på sang i småbarnsleg protest bare fordi dagbladet.no har rota med navn og etternavn)

18) Tone Damli Aaberg – Butterflies

Virkelig? Jeg gjentar; hvor er Madrugada?

20) Aleksander With – Whats The Story

Dette er ille! Det her må være en feil. Jeg har jo nesten ikke hørt sangen jo!

23) Jason Mraz – I’m Yours

Forferdelig! Grusom!

24) Katy Perry – I Kissed A Girl

Ingen kommentar

25) Tone Damli Aaberge – I Know

Hva er det greia med dobbelthit fra labre artister?

32) Duffy – Warwick Avenue

Søt og trist.

34) Sivert Høyem – Moonlanding

Takk!

40) Daniel Merriweather – Red

Hvem?!

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

 

Jeg ser til venstre når jeg kjører august 4, 2009

Lagret under: midt-i-mellom — pavi @ 20:54
Stikkord:, , , , , , ,

Jeg kjører bil. Det er endelig tørt på bakken. Første fridag på lenge. En uke fri. Så skole. Men først biltur.

 

Jeg kjører forbi coop marked og tenker på reklamen som går på radioen. Homoene. Peders og han andre jeg ikke husker navnet på. To gamle damer går med stokk. Den ene lufter en grå liten hund. Hun sliter tydeligvis med å holde i stokken samtidig som hun har hundebåndet i den andre. På bensinstasjonen står det en traktor og en gammel opel.

 

 

Jeg har passert sentrum. Er på vei opp bakkene. Svingene. Det er 80 km. i timen, men jeg skjønner ikke hvorfor. Jeg kjører i 60. Snart er jeg på toppen. Foran meg ser jeg inngjerede enger, trær, en liten elv og noen hus og en rød låve. Men. Hva er det?

Ser jeg rett? Øynene mine blir så til de grader fokusert mot venstre, der foran meg. Jeg kommer stadig nærmere. Glemmer veien. Glemmer å se om det kommer møtende biler. Ser jeg rett?  Er det virkelig?  Han er jo lekker..

Der. Foran meg. Til venstre. På plenen. Jeg ser bare ryggen hans. Han er solbrun, sterk og muskuløs. Mannen raker.

 

- Raker?

 

Plutselig våkner jeg. Jeg ser på veien igjen. Jeg må slutte å se overalt. Jeg kjører jo. Men like etter at øynene mine har funnet tilbake til den slitte asfalten, glir øynene tilbake på nytt. Venstre nå også. Men mannen med ryggen er borte. Ser jeg rett? Hva er det hun driver på med? Det kan ikke være…

- Hun hesjer.

 

Den gamle dama med den mønstrete kjolen. Hun hesjer. Som i gamle dager. Hesjer. Du vet. Sånn som du har sett på gamle bilder. Hun har på blå støvler og et tørkle på hodet. Jeg ser de grå krøllene hennes. Hun er høy til å være så gammel tenker jeg.

 

 

Veien har ikke enset meg. Den smale riksveien eksisterer ikke. Jeg ser bare på mannen med raka og damen med den blomstrete kjolen som hesjer. Veien har en bredde på størrelse med bilen jeg kjører, pluss noen tenkbare margarinpakker ved siden av, selvsagt.

 

At jeg ikke har kjørt av veien tenker jeg. Smale lokalveier på Vestlandet. Og så plassere disse menneskene her. Rett ved veien. Galskap.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

 

Å føle seg som et kvinnfolk ute i regnet, samt drive på med klesskift i bil juli 20, 2009

Lagret under: nei-takk — pavi @ 17:23
Stikkord:, , , , , , , , ,

Det er ferie. Noen dager til. Bare en helg igjen før helvette bryter løs. Igjen. Du blir sliten ved tanken og tenker at to uker går altfor fort.

 

Du har kjørt langt. Flere mil. Mange mil.

Du går inn den farga døra og kjenner lukta. Jord. Drivhus. Planta i stua har tydeligvis gjort susen i den herlige sommervarmen. Just great! Du finner fram en søppelsekk, bretter sammen greinene på planta og kaster den i svarte posen. Gamle kopper, suppeposer som har gått ut på dato og andre finurlige ting du ikke visste du hadde går samme veien.

 

Leiligheten er tømt. Posen stappfull. Du trasker bortover gangen med den tunge posen, trykker på heisknappen og hører det durer oppover. To utenlandske menn kommer mot meg, men stopper ved en dør. Bodde det ikke en dame der? Den skumle dama som går på det meste? Han ene åpner døra og de går inn. Jeg hører de prater, men forstår ikke språket.

 

Søppelet er tømt. Du har slått av lysene og du låser døra.

Ute er det konkurranse. De grå bygene oppe på himmelen har som mål å produsere mest mulig regn på kortest mulig tid. Tydeligvis. Jeg står ved utgangsdøra og kikker ut. Det plasker i dammene, folk i sommerklær springer til bilene og suser av gårde. Ved siden av meg står flere kasser, bagger og poser som skal i bilen.

 

- Skal jeg bare sette meg ned og vente til konkurransen er over?

 

Jeg vil hjem. Jeg åpner ytterdøra og går så fort som det er mulig å gå når man holder tunge bagger og poser i hendene. Prøver iherdig å trykke på “lås opp”-knappen på bilnøkkelen uten å sette noe fra meg. Jeg klarer meg sånn noen lunde. Hvordan det så ut når jeg skulle åpne bildøra tør jeg ikke tenke på.

 

Jeg prøver å stable tingene mine taktisk riktig i bilen, men jeg føler meg som ett skikkelig kvinnfolk. Mennesker kikker på meg og ser meg stresse i dèt de låser seg inn i bilene sine med matvarer i hendene. Jeg banner inni meg og litt høylytt uten at det blir så innmari høyt likevel. Jeg kaver som en innestengt sau og tanken dukker opp. Får jeg plass til alt?

 

 

Etter å ha plassert flere poser, bagger, en eske til, et strykebrett og en koffert i bilen er det over. Trodde jeg. Faen. Sykkelen!

Jeg lukker bakdøra og springer bort til under taket. Håret mitt ligger som klister til hodet. De blå tøyskoene mine er søkkvåte. Tunikaen jeg går med ser ikke ut. Jakka jeg har uttapå er tynn som ei fjør. Jeg pakka søren ikke regnjakke på turen! Jeg er kald på hendene selv om det varmt ute. Dråper av vann renner ned i ansiktet mitt og jeg kjenner at jakka er våt også innvendig. Lovely!

 

 

Sykkelen henger på stativet. Godt festa og klar til tur.

Men det var etter at jeg trodde at det å sette på plass et stativ var noe a la piece of cake. Siden bakdøra på bilen er igjen står du der i de våte tøyskoene og den klissvåte tynne sommerjakka. Håret er vått som etter en dusj. Først satte du stativet feil vei. Så fikk jeg stativet plassert riktig, men så var det jo sykkelen. Du plasserer den på stativet, men hvordan plassere styret og framhjulet for å unngå knust glass? Sist du kjørte bilen ødela du noe under bilen. Du husker ikke hva. Bare at det sang som ei punktert kråke.

 

Jeg veksler mellom å banne ute i regnet og inni bilen. Jeg drar av meg jakka for hver gang jeg setter meg inn. Meningsløst? Mobiltelefonen er våt. Jeg ringer hjem, forbanner meg over hvor innihelvette vanskelig det skal være å feste en sykkel på et sykkelstativ – og unngå knust bakrute.

 

Et kvarter, kanskje tjue minutter styrer jeg på. Jeg finner til slutt en genial løsning på problemet mitt og smiler fornøyd når jeg setter meg foran ratter og kjører av gårde. Mange mil.

 

I forsetet sitter jenta med det lange våte håret, mascaraen har gjort innrykk nedover, hendene er rødlige, føttene er kalde p.g.a. våte sko og ditto sokker. Tunikaen er våt igjennom, det samme er singelet jeg har under. Det dogger som pokker inni bilen og du tenker det blir en lang tur hjemover.

 

 

Ved ferjekaia må du vente. Akkurat for sen. Helvettes sykkel!

Jeg begynner å fryse og jeg kjenner at jeg er skikkelig våt. Skifte? Jeg knapper opp knappene på tunikaen. Vrenger den av meg, og sitter igjen i den svarte singleten. Jakka henger jeg vrengt over stolryggen i nabosetet. Tunikaen er kasta bak i bilen. I setet ved siden av meg, oppå veska, ligger det en tørr collegegenser. Drømmen!

 

Jeg kikker rundt meg. Mulig å skifte enda mer, uten at noen ser meg? Singleten må av. Uansett. Ved siden av meg står det en sportsbil med et middelaldrende par. Bak meg en ung kar som røyker ute i regnet. At han orker. Jeg kikker frem. En gammel bil med en mannlig sjåfør. Han ser polsk ut, men kjører norsk bil.

 

Etter å ha venta i 20 minutter på ferja, pluss noen minutter til, sitter pavi i bilen på nederste dekk. Barn springer mot salongen, foreldre snegler seg etter. Er alle gått? Jeg kikker rundt meg. Ser i sidespeilene og i bakspeilet.

 

 

Der. Inni bilen, den som er så stappfull av pakk og pakk, driver pavi med ekstremsport-skifting og håper på at ingen uvedkommende skal komme plutseleg forbi vinduet.

Etterpå. Der. Sitter pavi i varm og god collegegenser. Hun tar fram puta og legger seg inntil. Lukker øynene og hører at ferja durer. Noen minutter etterpå begynner bmw’en og dure. Typisk. Bilalarmer som ikke blir slått av. Jeg lukker øynene igjen, men åpner de så snart alarmen kommer på igjen.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

 

Om å møte på to kraner i et blått rom uten lys, når du bare vil ha èn juli 19, 2009

Lagret under: nei-takk — pavi @ 12:50
Stikkord:, , , , , ,

Jeg kjenner jeg må på do og jeg vet det er lenge til neste sjanse. Jeg åpner døra og går ut av bilen. Jeg låser og begynner å gå mot salongen og toalettene. Imens tenker jeg på at det er bra jeg vet hvordan jeg slår av alarmen på bilen. Jeg hater bilister som glemmer å slå den av før de kjøper seg dyr kaffe, ekkel lefse og gufsne pølser. Det er umulig å sove på ferjene når det uler i histen og pisten. Jeg slutter å tenke på biler og alarmer, men vet ikke hva jeg tenker på når jeg går ned de bratte trappene.

 

 

Jeg har dratt ned i snora. Det lille toalettet er mørkt. Veggene er blåaktige, lufta er ekkel, golvet er alldeles ikke rent, og rommet mangler lys. Det eneste som lyser opp rommet til en viss grad er det runde ferjevinduet. Jeg skal vaske hendene mine, men sukker i dèt jeg ser vasken. Hva i huleste er det med disse vaskene?! Jeg kikker opp i speilet. Jeg ser jeg har sølt sjokolade på den nye hvite toppen og blir enda mer irritert. At jeg aldri klarer å spise sjokolade uten å søle. Evenetuelt at jeg aldri lærer å ikke kjøpe hvite klær.

 

 

Vasken foran meg er gammel. Den har flere sprekker og jeg tenker at det ligner på rynker. Jeg smiler.

 

På høyresiden av vasken står det en liten sølvgrå kran. På venstresiden står det en kran til. Kaldt til høyre og varmt til venstre. Klin umulig å få lunka vann når man skal vaskene hendene. Vaskene står tross alt langt nok fra hverandre til at drømmen om okei temperatur på vannet er knust for lenge siden. Kunne jeg ha lagt noe i bunnen av vasken som hadde gjort den tett? .. Så kunne jeg satt på begge kranene. Og da kunne jeg kanskje ha fått lunket vann i vasken, som i en balje? Jeg kaster vekk idèen før jeg er ferdig, og jeg vasker hendene mine fort bare for å bli ferdig med det. Herlig båtliv! Jeg kaster opp døra og begynner etappen opp trappene og åpner bildøra og slår på musikk.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

 

Doliv ved brygga juli 13, 2009

Lagret under: midt-i-mellom — pavi @ 23:11
Stikkord:, , , , ,

Jeg sitter nede ved brygga. Det er juli, rundt 16 grader kanskje, himmelen er grå og båtene glir forbi oss. Jeg deler bord med venninna mi, roomien hennes og en kjekk fyr. Mannehender og fine sko.

 

Rundt oss skriker småbarn, et tvillingpar virrer rundt og er tydeligvis i feriemodus. Overalt er det folk med skipsjakker. En dame triller på en rullestol, ølglass klirrer i bakgrunnen, vinden suser rundt hjørnene og du tenker du har ferie.

 

Hvorfor du må så ofte på do denne ettermiddagen vet du ikke. For tredje gang mens dere har vært på denne uterestauranten er du på vei til toalettet. Du smyger deg forbi stolene og bordene før du går opp de slitte svarte trappene. En, to, tre. Kanskje fire.

 

Du går inn i lokalet, ser skiltet som du ikke så første gang du skulle på do. Første gang virret jeg rundt, stod ved baren og venta på at servitøren skulle gjøre seg ferdig. Hun stod med ryggen til, og du skulle spørre hvor toalettet var. Akkurat da, rett før du skulle spørre henne, så du skiltet som du nå irriterer deg over at du ikke så første gang. Det store skiltet var jo plassert rett framfor deg da du kom inn døra.. Surrehue!

 

For tredje gang går du forbi skiltet, passerer herretoalettet og svinger inn til høyre. Jeg passerer vasken og søppeldunken og setter meg på samme do som sist.

 

Jeg sukker. Nesten høyt. Ser opp i taket, irriterer meg over mine dårlige vaner og ser ned på de skitne og små skoene mine. Hvorfor sjekker jeg aldri om det er toalettpapir?

 

 

Anyways. Jeg gjør meg ferdig på do. Sukker enda litt til og lover samtidig meg selv at jeg skal bli supergod på å sjekke om det er papir før jeg drar ned buksa. Jeg vasker hendene og tenker over at dørhåndtaket neppe er rent. Jeg passerer herretoalettet, skiltet og går forbi baren. Servitøren vår, gutten med det bustete håret og det sjarmerende smilet, kommer mot meg. I hånda bærer han tre ølglass og et fat. Jeg smiler til han og sier at jeg bare ville informere om at det var tomt for toalettpapir på to av doene.

 

Han smiler tilbake, setter fra seg glassene, men blir stående med fatet i hånda.

 

“Åja.. ehm. Jentedoen eller?”

Jeg blir innmari paff og sier “jada, jentedoen”.

 

 

Som om pavi går på guttedoen. Jeg sukker for tredje gangen og går tilbake til de andre.

Guttedoen? Det gjør bare pavi når hun er på byen, når hun er akkurat litt for full. Eller bare når hun går feil fordi skiltene på døra overhodet ikke ser ut som en mann og en dame.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

 

Sommerminne juni 19, 2009

Lagret under: ja-takk — pavi @ 01:07
Stikkord:, , , ,

Du har vært ute hele dagen. Sol, knallblå himmel og varmt. Sommerferie. Skolefri.

 

 

Sammen med to andre har du hoppet paradis så mange ganger at du ikke har tellinga. Du kaster steinen og treffer riktig rute. Håret danser i lufta når du hopper fremover. En, to, tre. Du har på deg en gul, kort tights og en grønn t-skjorte. Du er barføtt. Brune ben. Fregner på nesa. Sommer.

 

 

Dere spilte badminton, men høna endte på asfalten hele tiden. Dere lo, kastet på håret og prøvde igjen. Asfalten enda en gang til.

 

 

Tidligere på dagen syklet dere i gata. Frem og tilbake og rundt. Alle syv. Garasjen var ferje, en annen busstasjon. En dirigerte trafikken. En annen overtok. Full trafikk.

 

 

Knærne er grønne av grønske. De små knærne har merker av jord fra da du datt på plenen da dere prøvde å slå hjul. Ingen av dere klarte det, men dere drev på i flere timer likevel. Du er sliten i hodet. Sola har gått ned og gresset er kaldt. Du er blitt kald på hendene og føttene er skitne. Kalde tær.

 

 

 

Sola har gått ned. Dere har tatt kvelden. Du er sliten, men du tenker ikke over det. Ser bare frem til i morgen. Du får i deg kveldsmat som mamma har gjort i stand. Føttene vinkler frem og tilbake mens du sitter på stolen og spiser brødskivene. Ut fra kjøkkenvinduet ser du at det mørkner. Torden? Du tygger videre, og du hører mamma si at du må dusje før du skal sove.

 

 

Du er ferdig med å spise. Du står på badet. Radioen er på. 74-75 med the Connels.

 

Plutselig hører du at det regner. Det trommer på taket og du vet det regner skikkelig. Du springer ut fra badet, gjennom gangen, og du lukker opp verandadøra. Du springer ned trappene. Hellene er våte. Det er lummert ute og du kjenner regndråpene på kroppen. Du ler og smiler. Snurrer rundt og rundt. Du roper på mamma og sier hun skal komme. Regnet kommer i bøtter med store dråper. Mamma har kommet ut. Hun står og ser på jenta som danser i bare trusa, som sier at hun dusjer ute. Til 74-75.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

 

Som lyn fra klar himmel? Egentlig ikke. pavi er bare litt treig i nøtta juni 1, 2009

Lagret under: nei-takk — pavi @ 16:15
Stikkord:, , , , , , ,

Jeg lager mat. Ris, karbonadedeig og grønsaker. Jeg er sulten. Jeg ble liggende ute i sola lengre enn planlagt. Deilig. Sol, blå himmel, lukt av tang og sjø, båter, barn som leker, solkrem og folk som griller.

 

Radioen stå på. Jeg steker karbonadedeigen. Grønnsakene er kuttet opp. Snart middag. Men plutselig:

 

“Velkommen til 5 timer med sport. Første kamp er allerede godt i gang…”

 

Raske skritt mot radioen.

Av. Stille.

 

 

Jeg orker ikke.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

 

Trange sko, knuste flasker, damer med lilla hår, og en mann med brun jakke mai 14, 2009

Lagret under: ja-takk — pavi @ 20:39
Stikkord:, , , , , , , ,

Himmelen er blå. Sola skinner, og håret til pavi beveger seg i takt med den rolige og varme vinden. Enda en dag på skolen er over. Sykkelen er på service, så pavi bruker beina denne uka. Men er de nye sommerskoene, med de hvite lissene, for små? pavi har en fot som er større enn den andre. Venstrefoten. Irriterende. Bak på hælen er det snart gnagsår. Og kjenner jeg ikke en blemme på lilletåa også?

 

I det varme været klistrer ryggsekken seg til ryggen. pavi tenker at hun skulle hatt en trillvogn hun kunne lagt sekken sin i. På vei hjem fra skolen passerer jeg tre gutter som sitter på et hjørne. To av dem har solbriller på, og den ene røyker. Jeg passerer også to jenter. De kommer i mot meg, og skal sikkert inn på coop prix-butikken jeg nettopp passerte. De er noen år yngre enn meg, men går kledd som om de var eldre. Jeg fortsetter å gå.

 

Jeg tråkker i en knust flaske på veien og forbanner meg over de som gir faen.

pavi har passerer flere hvite hus. En gammel dame med lilla hår kommer imot meg, men hun skifter retning for ikke å tråkke i knust glass. Faen – må de? Jeg prøver å smile til damen, men hun ser meg ikke. Jeg skifter sang på iPoden, og kikker opp på himmelen.

 

           

“Unnskyld?”

Jeg fortsetter å gå etter mannen med den brune jakka.

 

“Unnskyld?”

Jeg øker tempoet og begynner å småløpe. Kan han ikke snu? Eller hører han meg ikke?

 

Mannen snur seg og ser på meg. Han stopper opp, og jeg kommer han imøte. Han har brungrått hår, slitte bukser og tennene blinker imot meg når han smiler.

“Du selge blad, ja?”

“Ja. Ja”

“Kor massekosta det? .. 50 kr ja”

“50 kroner.. Men det erkje Megafon”

“Neinei. Men kjempeflott. Eg har veldig lyst på et blad”

Jeg gir han en grønn lapp, han takker og rekker meg bladet. Jeg takker og ønsker han en fin dag. Vi går hver vår vei.

I høyre hånd holder jeg i gatemagasinet, og på ørene synger Kaizers “Blitzregn Baby”.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

 

 

Tips oss hvis denne bloggen er upassende

Denne bloggen blir ikke forhåndsredigert av VG Nett. Bloggens eier står ansvarlig for alt innhold.
Ingenting varer evig og nå er vi dessverre ved veis ende. VGB er lagt ned og vil ikke komme tilbake.
VG Blogg var en tjeneste levert av VG Multimedia AS. Henvendelser rettes til: Magne Antonsen
Ansvarlig redaktør/Administrerende direktør: Torry Pedersen
Redaktør digitalt Espen Egil Hansen. Redaktør avis: Helje Solberg. Politisk redaktør Hanne Skartveit
Digital direktør: Jo Christian Oterhals. Sentralbord VG: 22 00 00 00