pavi sine vassdropar

Noko attåt.

“Min epillator har 40 pinsetter. Hvor mange har din?” mars 7, 2010

Lagret under: midt-i-mellom — pavi @ 23:18
Stikkord:, , , , ,

Alle har komplekser for kroppen sin. Selv lekre, trente babes (de har ofte hettejakke på seg på treningsstudio) eller hotte guys liker ikke sprettrumpa helt selv om alle andre gjør det (”den kunne vært strammere”) eller “æsj, jeg har stygge negler”, eventuelt “hårene på armen går ikke i samme retning..”. Vi blir aldri fornøyde.

Ikke jeg heller.

 

 

Alle statistikker kommer frem til det samme; kvinner har mest komplekser for mage, lår og rumpe. Puppene kommer faktisk langt ned på lista. Hvorfor? Er det fordi vi uansett får så mye fine komplimenter fra menn at det faktisk, indirekte, påvirker selvtilliten og bilde av våre egne pupper?

Men hva når mannen din ikke liker puppene dine?

 

 

 

Uansett. Jeg travel rundt i byen en lørdag med altfor mye folk rundt meg. Hvorfor er jeg her? Jeg burde jo bare gå hjem. Det var jo planen. Jeg kan heller traske her på mandag eller noe. 

Jeg stopper opp. Snøen har begynt å smelte. Jeg har på meg grå støvler og under meg er det våt asfalt. Gråe skyer og nesten regn i lufta.

 

 

Jeg ender opp med å kjøpe meg epillator i en altfor trang butikk. Hva har jeg begitt meg utpå egentlig? På nettet har jeg lest vondt og godt om epillatoren, men mest vondt. Med en skeptisk mine spør jeg om det gjør vondt. Dama på andre siden av kassa, med rødlig farget hår og avlange kinn sier “neida. det der er så bra. har du vokset leggene før vil det her ikke være vondt i det hele tatt”.

Puh! Jeg drar kortet og tenker såvidt på fenomenet “summer-som-like-gjerne-kunne-kostet-en-krone-til” som f. eks 899 og 900 kr.

 

Jeg trekker i døra, men døra skal selvfølgelig skyves. Selv om jeg leser “trekk” skyver jeg. Det knirker i støvlene mine. Venninna mi sa jeg burde klage, men jeg orker ikke. Jeg passerer en gjeng emoer i svart og rosa. En østeuropeer spiller trekkspill og jeg lurer på hvorfor han egentlig er her.

 

 

 

Hva har jeg egentlig gjort?

Jeg står på badet. I hånda holder jeg epillatoren.  Jeg har plassert den ene foten på dolokket og jeg ser skeptisk på tingesten i høyre hånd. Radioen durer sånn passe høyt i bakgrunnen. Rihanna eller en annen mellombrun kvinne synger, men jeg hører ikke etter. Egentlig er jeg dritlei r&b på radioen. Å skifte kanal til noeheltannet skjer likevel ikke.  Et lite unntak var imidlertid da jeg her om dagen slo på p2 og gikk i dusjen. Prat om frelseren er faktisk okei. Sånn av og til, kanskje? Så lenge Radioresepsjonen ikke går på radioen og når du ikke orker The Voice-materiale på repeat.

 

Jeg plugger i kontakten og ser enda mer skeptisk på den grønn-hvite tingesten. Jeg skrur på knappen fra 0 til 1 og duringen er i gang. Jaja, det kan ikke være så ille. Dama med avlange kinn har sikkert rett. Hun var jo over 50. Sikkert prøvd mye rart.

PAIN! Voksing er himmel, rett-fra-frysen-pepsi-max, melkesjokolade-med-kvikk-lunsj-og-havsalt, sommerferie uten sommerjobb. Alt annet enn det her.

 

 

Jeg har gitt meg før jeg er begynt. Helvette! Tusen kroner rett ut!

To minutter senere har jeg likevel skrudd opp musikken jeg egentlig er lei, jeg synger sånn halvveis med, ogjeg lager ulekre grimaser over smerten epillatoren lager.

 

Mange, mange minutter senere er jeg endelig ferdig. Jeg flytter med meg radioen til kjøkkenet og slår på p2 mens jeg rydder matvarene på plass.

 

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

 

Nytt år, nye muligheter? Gavekort er tingen! desember 17, 2009

Lagret under: midt-i-mellom — pavi @ 16:11
Stikkord:, , , , , ,

 

 

 

Årets julegave?

 

Forresten; sjekk de sexy trusene.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

 

Å bli dratt opp av stolen, mot himmelen. juli 10, 2009

Lagret under: ja-takk — pavi @ 19:31
Stikkord:, , , , , , ,

Du er sliten. Kjempesliten. Det verkar i ryggen. Augelukka er tunge. Du er trøytt – i heile kroppen. Du kjenner ikkje kor varmt det eigentleg er. Ikkje før det blir kommentert av andre. Pokker, ja. Det er jo sommar!

 

Du vil lese bok, men orkar ikkje. Hovudet er fullt av tusen ting du må gjere. Ting som krev litt, som ikkje er unnagjort med ein gong. Du orkar ikkje tenkje på det. Ikkje no. Borte. Vekk.

 

 

Så kjem du til å tenkje på sist helg.

Ferie, knallsol, strand, bytur i sola med softis på utekafe. Du ser to eldre damer som set seg ned på bordet foran deg. Begge har vesker. Vil halde av plassen, men er samstundes redde for at nokon vil stele. Du smilar og seier at du godt kan passe på. Damene blir først overraska. Så smilar dei. Og dei takkar som eldre damer gjer. På deira sjarmerande vis. Så gamaldags og høfleg.

Damene går inn for å kjøpe seg noko. Du kjenner varmen steike. Du rettar på skjørtet og kikar på mobilen for å finne ut kva klokka er. Turistane går som maur mellom borda. Ein i bar overkropp saman med dama. Ein eldre mann med stråhatt. Du tenkjer på kor godt du har det og er glad for at klokka berre er sein lunsj. Du lenar deg bakover og lukkar auga bak solbrillene. Ho kjem med softisen. Med sjokolade.

 

Du vandrar i butikkar du ikkje har vore innom før. Sjølv ikkje etter tre år. Fargar, sko, klede. Du fell pladask for ein tights med mange ruter på, men når du står på prøverommet og kjenner svetten rene overalt innser du at den ikkje var like kul likevel.

 

Du kjøpar ein brus på ein roleg kafè. Ho kjøpar ein kaffe. Endå meir fargar. Dåke tek nokre bilete og er glade for at dåke fann ein sitjeplass med skugge.

 

Dei kvite tøyskoa dreg deg gjennom gatene, du høyrer hoiing frå ein kamp, tyskera, amerikanera. Du ser jordbærbodar, gassballongar og øl. Glade folk. Sommar. Du luktar sjø og du får lyst å segle på sjøen i båt.

 

På veg heimover går dåke gjennom parken og høyrer plutseleg musikk. Ei nydeleg stemme. Gitar. Dåke går vidare. Den unge artisten står der og syng. Veit du kven det er? Du set deg og tenkjer at det er fantastisk. Du gløymer varmen, at du er sliten i beina og at du var på veg heimover. På borda ved sidan av deg sit nokre andre som høyrer på.

 

Der sit du. På stolen og puta. Du lukkar augene og høyrer på den enorme stemma. Du får gåsehud av den eine songen og du lovar deg at han her.. han her skal eg få tak i musikken til.

 

 

Så sit du der. I den blå stolen. Heime. Du er sliten. Orkar ikkje bråkemusikk.

Du slår på den finaste songen. Songen du fekk gåsehud av for nokre dagar sidan. Med eitt gløymer du ryggen og dei slitne augene. Fantastisk. Kjempefin utekonsert.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

 

pavi fikk frokosten i halsen mai 12, 2009

Lagret under: nei-takk — pavi @ 05:39
Stikkord:, , , , , ,

pavi skal på skolen snart. Tidlig oppe. Trøtt tryne, håret er umulig å fikse, og pavi vet ikke hvilken bukse hun skal gå med. Supert!

 

Som vanlig er pavi innom bloggen sin mens hun spiser frokost. På rundstykket har hun jordbærsyltetøy, og smør på andre halvdel. I løpet av natta har pavi fått to kommentara. pavi kommenterer glad tilbake, og beslutter å ta turen innom forsiden til vgb før hun skal pusse tennene.

Før pavi får begynt å skrolle seg nedover de siste innleggene, ender pavi opp i en uventet brødmat-i-halsen-men-som-føles-som-et-overraskende-rakettangrep-hvor-munnen-er-lukket.

 

 

- SLANKESPRAY?

 

På forsiden til VGB finnes det masse reklame. Madonna skal ha konsert. Jada. Diverse andre reklamer har florert på siden, noe som har irritert pavi litt (men uten at hun har giddet å gjøre noe med det – en eventuell klage til “ledelsen” blir neppe gjort noe med, så hvorfor gidde?). Noen av disse har også vært reklame relatert til kropp, helse og slanking.

 

pavi trodde hun hadde hørt det meste. Hun trodde det meste var oppfunnet, for så å lure dumme mennesker. Men nei.

Slankespray: “Spray på maten og kaloriene forsvinner”

 

Ja, akkurat. Tysdag.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

 

 

Tips oss hvis denne bloggen er upassende

Denne bloggen blir ikke forhåndsredigert av VG Nett. Bloggens eier står ansvarlig for alt innhold.
Ingenting varer evig og nå er vi dessverre ved veis ende. VGB er lagt ned og vil ikke komme tilbake.
VG Blogg var en tjeneste levert av VG Multimedia AS. Henvendelser rettes til: Magne Antonsen
Ansvarlig redaktør/Administrerende direktør: Torry Pedersen
Redaktør digitalt Espen Egil Hansen. Redaktør avis: Helje Solberg. Politisk redaktør Hanne Skartveit
Digital direktør: Jo Christian Oterhals. Sentralbord VG: 22 00 00 00