pavi sine vassdropar

Noko attåt.

boyband uten plan september 10, 2010

Lagret under: nei-takk — pavi @ 21:37
Stikkord:, , , , , ,

Skal du feire en venninne lager du en plan over hvem som skal komme, hvilken kake skal du bake,og  hva hun skal få i gave.

 

Du er på vei til butikken for å handle. Du vet kanskje ikke hva du skal handle før du er i butikken og spankulerer mellom hyllene. Men en plan ender du opp med til slutt likevel. Du kommer over tilbud på kjøttdeig. Woop! Spagetti til middag! Du går i retning pasta, saus og kassa.

 

Du nærmer deg slutten av ungdomskolen. Lærere, foreldre, venner og ikke minst dårlige rådgivere plaprer i vei om viktigheten av videre skolegang.  Du tenker først på å bli kokk, men så ender du opp med en helt annen plan. Du skal bli brannmann! Eller helsesøster?

 

Spice Girls er et godt eksempel på å eiere av en plan. Det var vel ikke akkurat de som hadde en plan, men heller noen pengegriske musikkmenn som helt sikkert får de samme vidåpne øynene som x-faktor/Idol-Karlsen når han ser søte jenter (men det er en helt annen historie selvsagt..) som fant ut at de ville rane småbarn (les: pavi kjøpte ikke lørsdagssnop lenger, men brukte alle pengene på Spice Girls-bilder i små konvolutter). De skulle erobe verden med posh, baby, ginger, scary og sporty spice, og det gjorde det.

 

Men hva er det egentlig med A1 for tida?

Da jeg gikk på barneskolen hadde jeg plakater på plakater på veggen av suppesøte a1-gutter, jeg hadde en nøkkelring som jeg kalte opp etter Paul (som nå ikke lenger er en del av gruppa), jeg hørte og sang på “Like A Rose”, “Take On Me” og ikke minst “Everytime” hvor de var plassert i en øde ørken med kameler.

 

Plakatene er kasta. Nøkkelringen er for lengst borte. Cd’ene er stua vekk med de andre boybandplatene, og ingen husker Paul.

Likevel har a1 opptrått landet over, på Allsang på Grensen, i MPG, beat for beat og jeg vet ikke hvor.

Slik jeg ser det har ikke a1 en plan. De vimser landet rundt på leting etter en ny aha-opplevelse eller noe. Gamle-pavi aka 11 år ville helt sikkert sagt at det er fordi Paul ikke er med. Og bare derfor.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

 

pavi kjeder seg og bruker derfor tiden på å vurdere hvem tv2-sporten-folka ligner på.. august 10, 2010

Lagret under: ja-takk — pavi @ 16:54
Stikkord:, , , ,

 

DW

Davy Wathne ligner på en litt sliten versjon av barne-tv-Labbetuss.

 

Carsten   Carsten Skjelbreid har store ører. Jeg vil si grevling, men det blir vanskeligere og vanskeligere og se ettersom han blir tynnere og tynnere..

Finn Gnatt   Finn Gnatt ligner på en tykk og fornøyd meitemark.

Semb   Nils Johan Semb er Norges lille maskot! Han er en flott utgave av den ultimate nordMANN i 50-åra!  Hvor mange slike ser man forresten ikke i syden? Lite hår (måne), null skjegg og bart, snille øyne.. I could go on forever.

Mini   En bitte, bitteliten, norsk Maradona? Katt?

Eriksen   Bengt Eriksen – ekorn!

Kaggestad Husker dere onkel-detektiven i Fraglene? Han med hunden? Han som skrev postkortene vet du..

Svele  En litt hoven mygg?

Alsaker  Alsaker – den tynne utgaven av meitemarken!

Lersveen  En mygg med skumle hensikter? Han prøver bare å lure deg med smilet sitt..

Hove Maursluker?

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

 

En aha-opplevelse juli 23, 2010

Lagret under: nei-takk — pavi @ 07:39
Stikkord:, , ,

Butterflies.

Kanskje det bare er jeg som lurer på dette, men har ikke musikkanmeldere lov til å kritisere et stort bands siste “hit” eller låt før den stooore avskjed (som de forøvrig har snakket om altfor lenge!)?

Jeg klarer nemlig ikke mer harkeflie!

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

 

Er eg kome i “mann-i-band-er-digg”-fella? april 30, 2010

Lagret under: ja-takk — pavi @ 20:08
Stikkord:, , , ,

Eg står på ein slags avsats, ei slags trapp. Til venstre for meg står det ei superblid jente. Nokon vil kanskje sei at ho ser litt barnsleg ut, men det er feil! Ho er berre søt. Kjempesøt.

Bak meg står det ein fyr som etter kvar låt tydelegvis har for vane å puste sånn skikkeleg ut, sånn at håret mitt flagra nokre få sekund. Først trudde eg det var eit forsøk på å sjekke meg opp. Men nei.

 

 

Bandet har spelt to eller tre låter. Så blir det stille. Mannen med den kule, raude jakka,  med kvit singlet inni, som tydeleg visar tattooveringane på brystkassa, kjem bort til mikrofonen.

 

“Ja. Eg heter John Olav Nilsen”.

 

Publikum brakar laus med jubel, latter, hender i vêret og diverse rare hopp som er okei når det er konsert.

Sjølvsagt er det John Olav Nilsen, tenkjer eg. Vi veit det så innmari godt. Clever!  ..

 

 

 

Før konserten har begynt har eg klart å spytte ut “Du ser han der..? I t-skjorta. Kvit. Han er i grunnen ganske søt.” Den altfor søte venninna mi smiler og seier at ho veit kven han liknar på.

 

Først etterpå, når bandet spela ei låt eg ikkje er så glad i, byrjar eg å tenkje. For nokre veker sidan fekk eg tak i ein plakat med han “i t-skjorta”. Men då var eg i grunnen mest bitter for at eg ikkje fekk tak i ein anna plakat, med eit anna bandmedlem. Han var jo ikkje så søt tenkte eg då.

- Er eg kome i “mann-i-band-er-digg”-fella? Eg står på ein avsats, musikken rundt meg durar, folk hoiar, dansar og lagar rare bevegong.

 

Eg? Av alle? Eg er vel ingen typisk rocka-girl på leiting etter barske menn, svette, fulle av øl og seg sjølv, direkte frå scena?

Er fenomenet “eg vil ha han fordi eg ikkje kan få han” truffe Ole Bulls Scene?

 

john olav

 

 

Ny song. Tankane blir plutseleg vekke.

Vi dansar som om vi hadde drukke. Jenta bak oss som er altfor lav er sikkert kjempeirritert på oss. Mannen foran oss, som i følge venninna mi meiner liknar på far min, vrikkar på rumpa, og plutseleg er eg våt på beina. Eit øl-glass landa perfekt..

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

 

Om å kjenne en manns lår inntil mine egne. Når jeg ikke vil. januar 28, 2010

Lagret under: midt-i-mellom — pavi @ 17:17
Stikkord:, , , , , , , , ,

Faen. Så trangt. Jeg ser ingenting. Selvfølgelig sitter det en høy dame foran meg. Egentlig vet jeg ikke om hun er veldig høy. Kanskje hun er normalt høy, bare at hun har en så innmari lang rygg at hun fremstår som høyere enn hun er. I så fall må hun dingle med beina, men det tror jeg ikke hun gjør. I stedet drikker hun  rødvin. Så ler hun. 

Jeg kjenner også låra til naboen close inntil mine egne. Og det er ikke låra til personen jeg er sammen med. Hvorfor skjer dette alltid meg?

 

- pavi er ute og kjenner på kulturlivet – bokstavlig talt.  Æsj.

 

 

Jeg spøker med sidemannen som jeg er på kulturvift sammen med om hvor pokker øksa er. Da kunne jeg kutta av hodet og kanskje øvre del av overkroppen til dama med rødvin, som kanskje, nei, utvilsomt ikke dingler med beina. “Hyysj! Kanskje nåken høyre deg” Jeg smiler til henne og holder munn.

 

 

Hva er det med menn? Menn er livredde for å vise feminine trekk. Derfor er de mannemann. Nå høres det ut som jeg bare liker Jan Thomas, men pavi liker mannemann. Eller mennemenn. Menn som Bjarte Myrhol (sånn helt f.eks i disse EM-tider..). Men ja. Mannen ved siden av meg, som lar sine middels store lår kline seg inntil mine, spriker til de grader med bena. Han sitter avbalansert inntil stolryggen, nyter showet på scena, han puster rolig og ler når han syns noe er morsomt. Samtidig har han har det ene låret inntil mitt, det andre til det jeg antar er livspartneren til “mannemannen”. I mellom bena har han hendene sine. Hendene er ikke foldet som man kanskje ville tro han gjorde for å-i-det-minste-ikke-bruke-innmari mye plass når det i utgangspunktet er så liten plass her i lokalet. Nei. Han har hendene ved siden av hverandre. I halvmørkret, sånn forsiktig, kikker jeg sånn halvveis ned (jeg er selvsagt diskret), og hva ser jeg? Man kunne ha plassert en stor zaloflaska på langs! .. så stort beinsprik har han “midt-på-låra”. Eller. Nei. En sånn stor kartong med eplejuice! Ja.

 

 

Sånn inni mellom glemmer pavi mannen til venstre. pavi ler av dama på scena, fordi noe er morsomt. Parodiene er best. Det beste er når folk imiterer personer pavi egentlig ikke liker. F. eks. norske kjendiser av ulikt slag. Ikke at hun parodierte Tone Damli Aaberge, men det hadde vært morsomt. Jeg hadde ledd, lett. Uansett hva Iselin sier om den pene sogningen.

 

 

En annen ting pavi ikke liker er følelser av å være ny. Man kommer til en ny by; man kjenner ikke til bydeler, “lover” om mennesker og typer folk i den spesifikke by fremstår som ukjent, og du har heller ikke forhold til byens fotballag. Ikke at pavi har noe som helst forhold til fotball. Det eneste forholdet pavi har til fotball er vel at hun syntes Chivu på Romanias landslag var kjekk. Men det er lenge siden. Veldig lenge, faktisk.

 

 

Og sånn bortsett fra veltede glass på golvet, latter som går meg på nervene, en høy dame med rødvin, hysterisk intimitet fra venstre hold.. har vel pavi & Co hatt en grei kulturaften.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

 

brødsmular, tyggegummi og feite ekorn (nei pappa, ekornet har ikkje blåst seg opp pga. kulda…) januar 8, 2010

Lagret under: midt-i-mellom — pavi @ 01:41
Stikkord:, , , , , , , , , , , , ,

Ikkje alt kjem i rekkjefølge

 

Planen for kvelden var eigentleg å høyre på første plata til Kaizers Orchestra, men når eg endar opp med å sjå The bodyguard med mannemannen Costner på kvelden blir planen sjølvsagt øydelagd. At eg skulle høyre på JanOve & Gjengen slo meg då eg gjekk over brua med snø på gelenderet, med elva under, med is og snøprikkar på. No høyrer eg berre på Houston. På kjøkenet sit det 1 stk. kjærestepar og spela kort medan dei blåsar tyggegummiboble.

 

 

 

“Ja, du skal ha sånne? Kaldt ute veitdu..” pavi står på sportsforretningen og skal kjøpe to ullunderbukser.

Ja, eg skal ha sånne. Kvifor trur du eg legg dei på disken? Du har ikkje anna å snakke om enn vêret og kulda på lik linje med alle andre. Eg blir oppgitt over fjaseprat, men trøystar meg med at eg sikkert.. Nei, at eg kanskje hadde sagt noko liknande dersom eg satt stuck bak ein disk på jobb. Og er det ikkje typisk! .. Med ein gong det blir susande kaldt på austlandet (=Oslo) skal alt av innhald på p4 innbefatte kulde, rim, snø, for seint til jobb, alt fryser; hender, hundar, bildører og mobilen klikkar! “Send en tekstmelding til oss og fortell om hvordan kulda har ødelagt for akkurat deg i dag på vei til jobb!”. Denne setninga og fleire titals liknande blir nemnt på rad og rekkje på berre nokre få minutt. Joda, det er kaldt tenkjer eg. Også her er det kaldt. Det har vore kaldt i fleire dagar her før det vart kaldt i Oslo, men vi innvadera ikkje livet til resten av den norske befolkninga av den grunn. Eg kjenner eg blir sint medan eg tek på tannkrem på tannkosten. Langt, langt unna Oslo.

 

 

 

Eg har delt rundstykket i to. Den eine halvdelen delar eg igjen i to. Egg, smør, skinke, litt meir skinke fordi det er løvtynne skiver fra gilde, og tre skiver ost på toppen. Pc’en er slått på og eg klikkar meg inn på dagbladet.

Så mange rare vanar. Eg sit og gnir tæra frå den eine foten på rista til den andre foten. Kalde. Ute er det kaldare, ekornet som sit borte ved treet er blitt kjempestort (pappa seier det berre har blåst seg opp pga. kulda, men eg er framleis sikker på at det har ete så mykje at det har lagt på seg), sola skin gjennom greiene på trea som skil oss frå naboen. Det er smular på golvet, radioen durar i bakgrunnen, eit donaldbladet ligg på bordet og det er smular på bordet også.

Vanar. Uvanar?

Det tek nokre sekund før bileta dukkar på nettsida. Men kvar gong, i alle fall kvar morgon, spreng-tenkjer eg, fort, etter kva det er bilete av på toppen av dagbladet.no. Mann, kvinne, sport, kjendis, drap, sport (sjansene er store), influensa?

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

 

Mest spilt, mest populær? pavi ser på hit 40-lista for 2009 og er skeptisk desember 30, 2009

Lagret under: tanker — pavi @ 01:40
Stikkord:, , , , , , ,

Egentlig er ikke pavi Lene Marlin-fan. Vel. Jeg var det en gang, men jeg liker henne ikke nå lengre. Første gang jeg hørte henne synge var en ettermiddag hjemme hos mamma og pappa. Ferdig på skolen, sitter i tv-stua, prøver å gjøre lekser, mens musikken går på skjermen. Unforgivabel Sinner. Debutplata fikk jeg av pappa første gang vi var på Gardemoen, på vei til Mallorca. Flyplassen var overhodet ikke “klar”, men var likevel åpnet. Det var bare én kafe som var åpen og der hadde de bare ekle muffinser. I tillegg kjøpte jeg også en plate av Blink 182. Tider!

 

 

Men selv om jeg ikke er fan lengre, selv om jeg glatt kan skifte radiokanal om de spiller musikken hennes, selv om jeg ikke fordrar “Jeg kan være en venn”, og selv om jeg ikke skjønner eller ser for meg henne samman med han skuespilleren/teatermannen, så klikker jeg likevel meg innpå en artikkel om henne på dagbladet.no.

 

Et stort bilde av Marlin dukker opp og jeg tenker hun har fine tenner og røde lepper, men at hun er for svart rundt øynene. Under bildet står det at hun kom på fjerde plass over de mest populære låtene i 2009. Plutselig begynner jeg og innse hvorfor jeg i utgangspunktet klikket på artikkelen. Hva? Har Lene Marlin laget årets norske radioehit? Her må det være en feil. Årets? Norske? Evig mange norske band og artister, så ender HUN på topp? Hva er greia? p3 kan ikke ha vært telt med tenker jeg før jeg begynner å lure på hvilken sang hun hadde. Bare DET sier sitt. Hvilken låt er den fjerde mest populære? Det er jo ikke som om jeg skal tippe vilt blant alle norske artister og band. Jeg vet jo at det er Lene Marlin som står bak. Men hvilken låt?

 

 

pavi har alltid likt system og lister. Derfor begynner hun og kikke på lista over de 40 mest populære låtene for 2009. Som alltid ser hun bare de negative sidene. I alle fall nesten.

 

1) Beyoncé – Halo

- kjempesøt låt! pavi elsker svart-kvitt (video og bilder)

3) Katy Perry – Hot N Cold

Jeg klarer ikke den dama. Altfor inntenst og tøysete.

4) Lene Marlin – Here We Are

Jeg skjønner det ikke.. Sivert Høyem anyone?

5) Donkeyboy – Ambitions

Takk Gud for at de ikke har mixet om på de to hitene til bandet ved en dum og (mulig reell) feil. Jeg liker ikke Sometimes.

7) Aha – Foot of The Mountain

Lurer på om jeg hadde likt de bare pitte, pitte, pitte litt mer om jeg hadde vokst opp med den musikken? Jeg har et anspent forhold til Morten og de tre andre, med unntak av et bra minne fra “Kamilla og Tyven”.

8 ) Taylor Swift – Love Story

Hvilken sang? Selv en åttende plass skal være så populær at alle husker hvilken låt det er ved å lese navnet..

9) (pavi dropper og skrive opp artist og navn på sang i småbarnsleg protest bare fordi dagbladet.no har rota med navn og etternavn)

18) Tone Damli Aaberg – Butterflies

Virkelig? Jeg gjentar; hvor er Madrugada?

20) Aleksander With – Whats The Story

Dette er ille! Det her må være en feil. Jeg har jo nesten ikke hørt sangen jo!

23) Jason Mraz – I’m Yours

Forferdelig! Grusom!

24) Katy Perry – I Kissed A Girl

Ingen kommentar

25) Tone Damli Aaberge – I Know

Hva er det greia med dobbelthit fra labre artister?

32) Duffy – Warwick Avenue

Søt og trist.

34) Sivert Høyem – Moonlanding

Takk!

40) Daniel Merriweather – Red

Hvem?!

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

 

Joggebukse frå polen, 7 bilete, sure skrikerunger og blåbærmunn desember 16, 2009

Lagret under: ja-takk, tanker — pavi @ 20:57
Stikkord:, , , , , , , , , , ,

Nattetid litt seinare enn vanleg. Sove lenge, vri seg i stor seng med godt sengetøy du skulle ynskje du hadde på hybelrommet. Under dyna har du to pledd fordi det er kaldt på rommet. Du skjøner ikkje at ho kan sove her med ope takvindauge. Senga er høg og du må nesten klatre opp for å legge deg. Prinsesse?

Du klager over dei dårlege putene kvar gong du ligg der, men du gjer ingenting med det. Du vil aller helst bli overraska over nye puter ein gong du legg deg for å sove. Men det har ikkje skjedd endå. Sjølv om du har sagt til mamma at du vil ha gode puter.

 

Du vaknar. Uten lyd frå mobilen. Eller, nei. Du vaknar av ei melding rundt kl. 11. Du vurdera å sove litt til. Hodet er under puta, det gode lakenet mot kinnet, pleddet er berre såvidt å kjenne rundt beina, dyna er varm, og du ser for deg korleis du ser ut på håret. Foran deg ligg det eit hårstrikk, to flisklemme og ei større klemme som har forlatt deg i løpet av natta. Ettersom du ikkje ser masse hår på lakenet koplar du fort at du ikkje har rive deg i håret søvne som du så ofte gjer.

Du har vridd deg om. Du ligg på ryggen og du ser opp, ut gjennom takvindauget. Rim på ruta og blå himmel.

 

 

Ei svart stor joggebukse frå Polen er på plass, nokre kvite helgesokkar og ein petroleumsgrøn singlet har også funne sin parkeringsplass. Dei tre forfalne klemmene er på plass igjen og du går nedover trappa. Trappa knirkar. Så kjenner du lukta. Pepperkake.

Pepperkakehuset som du kvelden før lagde eit horehus av. Eit horehus med sure skrikerungar og ikkje vanlege seigmen. Og nonstop sjølvsagt. På taket ligg det to par skrikerunger og klinar. To av dei ligg oppå kvarandre og har seg. Nokre andre klinar i garden rundt huset, og i vindauga står det to og kikar seg om etter ein hunk.

 

Eg vurderte å hente eit forklede, men eg tenkte “eg søler jo aldri.”. Men det var før alt mjølet kom på den polske kosebuksa og den lange singleten. Eg gir faen, bakar vidare, og nokre timar etter er det 46 rundstykker foran meg.

 

 

Inboxen er for lengst full og endeleg slettar eg 1237 meldingar. Medan eg ventar på at dei skal bli ferdig sletta sånn at eg kan lese meldinga eg veit kven er frå, går eg ut i gangen. Eg finn fram nokre skitne joggesko og hiver på meg ei ulltrøye. Eg vrir om låsen på verandadøra og stoppar opp på utsida av huset.

Eg står utafor meg sjølv. Eg ser det feite håret mitt, sminka under auga, med morratryne sjølv etter 3 timar i vake. Ulekkert.

Eg går framover før eg bøyar meg ned. Det fine sollyset, rimen på bakken, skogen, dei lange trea, mosen. Eg tek 7 bilete før eg går innatt og tek ut dei siste rundstykka.

 

 

 

Kva har han tenkt på? Heavy mykje mat. Vi er jo berre tre stk. Det er mat for seks. Jovisst skal vi ete utav frysaren, men .. Eg steikjer og plutseleg er det røykos på kjøkenet. Eg let att dørene og let opp vindauget. 6,4 minus ute. Røyken ut, kulda inn. pavi et for to før ho sleng seg i den turkise stolen og finn fram Kjærlighet i koleraens tid, boka tehol anbefalte ein gong for lenge sidan.

 

Litt seinare får eg med meg reklamen av Ali Reza and the Rezas på tv2, noko som resultera i at eg snakkar norsk-pakistansk når eg svarer mamma og når eg spør om pappa vil ha dessert. pavi liker å late som ho er innflytta pakistaner.

 

 

Eg har fått kommentar på ansiktet mitt. Eg ryggar bakover utan å forandre ei mine. Eg skal sjå meg i spegelen. Framfor meg står det ei jente med blå lepper. Blåbær til dessert.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

 

Eg spør meg sjølv; er eg av dei “gamle bloggarane” å rekne? desember 4, 2009

Lagret under: tanker — pavi @ 20:22
Stikkord:, ,

Jajjamegsann! Tida fyke!

Av dei som var ein del av vg-blogg i fjor fekk kanskje med seg kva eg meinte var fjorårets beste bilete (http://pavi.vgb.no/?p=409906)

 

No er bileta for 2009 ute, og favoritten min var heilt klar:

 

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

 

Engangstilfelle? oktober 30, 2009

Lagret under: nei-takk — pavi @ 21:32
Stikkord:, , ,

Skavlan tror tydeligvis at det er kult å ha sovesveis på tv

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

 

 

Tips oss hvis denne bloggen er upassende

Denne bloggen blir ikke forhåndsredigert av VG Nett. Bloggens eier står ansvarlig for alt innhold.
Ingenting varer evig og nå er vi dessverre ved veis ende. VGB er lagt ned og vil ikke komme tilbake.
VG Blogg var en tjeneste levert av VG Multimedia AS. Henvendelser rettes til: Magne Antonsen
Ansvarlig redaktør/Administrerende direktør: Torry Pedersen
Redaktør digitalt Espen Egil Hansen. Redaktør avis: Helje Solberg. Politisk redaktør Hanne Skartveit
Digital direktør: Jo Christian Oterhals. Sentralbord VG: 22 00 00 00