pavi sine vassdropar

Noko attåt.

Ville mine puppar ha medført like mange lesera? februar 8, 2010

Lagret under: nei-takk — pavi @ 13:56
Stikkord:, , , , , , , ,

Eg burde eigentleg ha gjort noko heilt anna. Eg skulle ha vore på skulen frå klokka 9 (og allereie vore ferdig med dagens treningsøkt), men eg stod opp 10:29. Ein halvtime seinare er eg på joggetur i sola. Snøen er nedtråkka sånn at eg ser bar asfalt, eg blir glad over at eg ser antydning til vår, eg forbannar meg over eksoslukta som endar og nærmast forblir i halsen, eg kjenner null dårleg samvit fordi eg sov lenge, og frukost klokka littovertolv med “I Gode og Onde Dager” er faktisk okei.

 

Godt over ein time er gått på fjas; sjekke mail, ein mail til, ein mail tildelt frå skulen (ein mail som blir full av “skule-spam”= SU, parlament, invitasjoner til ulike val og forelesning eg overhodet ikke er interessert i, and so it goes..), eg endar opp med å bruke altfor lang tid på facebook som eg i utgongspunktet var imot, og jammen må eg få sendt nokre sms’ar i tillegg til å skrive handleliste (eg handlar jo alltid det same kvar gong, så kvifor orkar eg skrive det opp på ein lapp?).. så får eg plutseleg for meg at eg MÅ skrolle gjennom dagbladet.no.

 

 

“Frykter bilbeltesvikt bak dødsulykker”

 

Eigentleg les eg ikkje overskrifta. Eg les den i alle fall ikkje ferdig. For eg endar opp med å sjå på biletet som er plassert over..

bilbelte

 

Eg klikkar fort på biletet og er spent på kva eg får servert i artikkelen.

 

Svakt. Pinglete.

Dagbladet klæsher opp eit stort bilete av ein liten gut og det eg antek er mora. Nedafor har dei skrive ned 24 små linjer med noko eg aldri endar opp med å lese. Eg klikkar meg attende til hovudsida og skrollar vidare.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

 

Jeg ser til venstre når jeg kjører august 4, 2009

Lagret under: midt-i-mellom — pavi @ 20:54
Stikkord:, , , , , , ,

Jeg kjører bil. Det er endelig tørt på bakken. Første fridag på lenge. En uke fri. Så skole. Men først biltur.

 

Jeg kjører forbi coop marked og tenker på reklamen som går på radioen. Homoene. Peders og han andre jeg ikke husker navnet på. To gamle damer går med stokk. Den ene lufter en grå liten hund. Hun sliter tydeligvis med å holde i stokken samtidig som hun har hundebåndet i den andre. På bensinstasjonen står det en traktor og en gammel opel.

 

 

Jeg har passert sentrum. Er på vei opp bakkene. Svingene. Det er 80 km. i timen, men jeg skjønner ikke hvorfor. Jeg kjører i 60. Snart er jeg på toppen. Foran meg ser jeg inngjerede enger, trær, en liten elv og noen hus og en rød låve. Men. Hva er det?

Ser jeg rett? Øynene mine blir så til de grader fokusert mot venstre, der foran meg. Jeg kommer stadig nærmere. Glemmer veien. Glemmer å se om det kommer møtende biler. Ser jeg rett?  Er det virkelig?  Han er jo lekker..

Der. Foran meg. Til venstre. På plenen. Jeg ser bare ryggen hans. Han er solbrun, sterk og muskuløs. Mannen raker.

 

- Raker?

 

Plutselig våkner jeg. Jeg ser på veien igjen. Jeg må slutte å se overalt. Jeg kjører jo. Men like etter at øynene mine har funnet tilbake til den slitte asfalten, glir øynene tilbake på nytt. Venstre nå også. Men mannen med ryggen er borte. Ser jeg rett? Hva er det hun driver på med? Det kan ikke være…

- Hun hesjer.

 

Den gamle dama med den mønstrete kjolen. Hun hesjer. Som i gamle dager. Hesjer. Du vet. Sånn som du har sett på gamle bilder. Hun har på blå støvler og et tørkle på hodet. Jeg ser de grå krøllene hennes. Hun er høy til å være så gammel tenker jeg.

 

 

Veien har ikke enset meg. Den smale riksveien eksisterer ikke. Jeg ser bare på mannen med raka og damen med den blomstrete kjolen som hesjer. Veien har en bredde på størrelse med bilen jeg kjører, pluss noen tenkbare margarinpakker ved siden av, selvsagt.

 

At jeg ikke har kjørt av veien tenker jeg. Smale lokalveier på Vestlandet. Og så plassere disse menneskene her. Rett ved veien. Galskap.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

 

Kjærleiksgud i forkledning mai 29, 2009

Lagret under: ja-takk — pavi @ 18:06
Stikkord:, , , , , , , , ,

Det er lenge sidan påskeegget med sjokolade låg i det avlange skåpet heime hjå mamma og pappa. Det var regn ute.

Kvar helg etter påske har pavi jobba. Laurdag og søndag. I tillegg har ho jobba måndagar, tysdagar, onsdagar.. Ja, du skjøner? Og med innspurt på bacheloroppgåva dei siste vekene, er pavi sliten. Så sliten at det er vanskeleg å sove. Det burde ikkje ha vore lov.

 

Sleep don’t weep

My sweet love

Your face to wet

And your day

Is rough

 

Fredag. Ny helg. Laurdag og søndag. Sliten. Sliten fordi pavi har vore på joggetur i varmen, men også fordi det er fredag.

Men denne helga har pavi fri. Første frihelg etter påske, og pavi får besøk. Trudde ho. Som den heimekjære jenta pavi er, hadde ho sett stort fram til å få besøk. Men sånn vart det ikkje likevel. Med eitt såg ikkje pavi fram til helg likevel. Endå meir sliten.

 

Men når pavi syklar heim etter skulen, sola skin, sekken er over-stappfull av pensumbøker, og ho innser at ho har på seg altfor mykje klede, kjem han.

 

Den kjekke fyren i den slitte, kvite bilen køyrer forbi pavi. Som sist, er han på veg ned bakken. pavi er på veg opp. Vi passera kvarandre på nøyaktig same plass som sist gong, og vi ser på kvarandre. For ein gud! 

 

Kjekkasen med tredagars-skjegg og caps lyser imot pavi. Det faktum at bilen er eit vrak på fire hjul blir fort gløymt. pavi kjenner seg som ein ussel, kvinneleg versjon av Erik Solheim (miljøbevisst syklist!) med hint av dama på Lillehammer; varme klede om sommaren og lite om vinteren.

 

 

Topp! Nokre sekund gløymde pavi at ho ikkje ville ha helg. Bakken gjekk også overraskande fint, teke i betraktning alle bøkene eg hadde på ryggen. Det var nok Gud ja. Klart.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

 

Butikken med det rare i? mai 23, 2009

Lagret under: nei-takk — pavi @ 09:27
Stikkord:, , , , , , ,

Joda. Det er praktisk. Når du er på biltur får du gått på do, kaffe i koppen, pølser og brus i munnen, og heilt sikkert sjokolade.

 

Om sommaren sel dei grillkull og tennvæske. Barna får hefter med ulike oppgåver, klistermerker og anna tull dei kan halde på med når det er sommarferie. Kvar fjerde is, eller noko, får vi gratis. Som vi liker det!

 

Eg snakkar om bensinstasjonen, sjølvsagt.

- Og joda, du får bensin der også. Såklart!

 

Men kven handlar blomar på bensinstasjonen? Bukettar altså.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

 

Hvit russebil, kaffe, tepper og gråsvart bart mai 22, 2009

Lagret under: midt-i-mellom — pavi @ 10:05
Stikkord:, , , , , , , , ,

Teppet er i flere farger. Oransje, lyst grønt og hvitt. Det ser ut som et teppe fra 70-tallet. Det er i alle fall gammelt.

 

pavi kikker ut av vinduet også denne morgenen. Hun spiser hjemmelaget rundstykke og hører på Misjonen.

Teppet ligger i passasjersetet framme i bilen. Eller. Det er vel helst snakk om en bil på størrelse med en litt stor russebil. Bare at den er hvit. Jeg kjenner igjen bilen. Den har stått parkert der flere ganger, ofte på formiddagen sånn som i dag. Jeg har også sett den i byen ved vannet ved bystasjonen.

 

Jeg begynner å studere bilen. Ved siden av teppet sitter det et menneske. Jeg ser bare hendene på rattet. På samme side som teppet, bare lenger bak, står det en oval dør åpen. Jeg kikker inn. Der ligger det flere gamle tepper, men de har ikke like mye farger på seg. Mest brunt og beige.

Det er ikke mye jeg kan se gjennom døra, men jeg registrerer flere mennesker, søppel, plaskkanner med blank væske (hva er oppi?), et lite bord, en pute og flere ting jeg ikke skjønner hva er. Bor de der? Tanken har slått meg flere ganger.

 

Noen korte minutt og noen regndråper på takvinduet senere, kommer det en mann gående mot bilen. Mannen har på seg en slitt grønnaktig hatt. Jakka er altfor stor, og skoene er skitne. Barten er gråsvart. I venstre hånd holder han en bensinstasjons-kaffe-kopp. Oppi koppen er det mørk kaffe. I høyre hånd holder han et pappkrus. Kaffe der også. Mørk. Med sånn “krem” på toppen. Selv jeg får lyst på kaffe. Men jeg drikker ikke kaffe. Bare te.

 

Mannen passerer personen med hendene på rattet, fargeteppet, og går i retning den åpne døra. Den ene mannen inni bilen tar imot kaffen og setter de på bordet. Mannen med hatt og gråsvart bart sniker seg inn den smale døra.

 

 

Så skal bilen kjøre videre. Den er bare litt stor. Og da er det vanskelig å komme seg ut når det står en golf foran og en volvo bak. Så har sikkert ikke den gamle, hvite russebilen god svingradius heller.

- Men hva vet pavi? Hun observerer bare.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

 

 

Tips oss hvis denne bloggen er upassende

Denne bloggen blir ikke forhåndsredigert av VG Nett. Bloggens eier står ansvarlig for alt innhold.
Ingenting varer evig og nå er vi dessverre ved veis ende. VGB er lagt ned og vil ikke komme tilbake.
VG Blogg var en tjeneste levert av VG Multimedia AS. Henvendelser rettes til: Magne Antonsen
Ansvarlig redaktør/Administrerende direktør: Torry Pedersen
Redaktør digitalt Espen Egil Hansen. Redaktør avis: Helje Solberg. Politisk redaktør Hanne Skartveit
Digital direktør: Jo Christian Oterhals. Sentralbord VG: 22 00 00 00