pavi sine vassdropar

Noko attåt.

Vinterkuldas mange taktikkar desember 9, 2010

Lagret under: ja-takk — pavi @ 10:55
Stikkord:, , ,

Det er først når eg, iført boblejakke og ullskjerf, passerar ein mann i tynn joggebukse (som er så tynn at du ser konjunkturane av rumpe og lår) og dongrijakke at eg veit for sikkert at det er store skilnader på folk.

Nokon likar boble og andre likar ola.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

 

Knut er ut? oktober 15, 2010

Lagret under: tanker — pavi @ 21:25
Stikkord:, , , , ,

Er det bare jeg som er luta lei av å se nyttpånytt-gjester iherdig prøve å etterligne Knut Nærum med å ha på seg t-skjorter du ikke trodde fantes?

 

I et intervju med Radio Norge idag sier Knut noe sånn som “jeg er t-skjortemannen, det er nesten som lommemannen. Og det går jo ikke.”.. Det han helt sikkert mente, men selvsagt ikke kunne si var noe sånn som “ikke faen om jeg gidder gå med t-skjorter som folk ikke trodde fantes når alle andre gjør det samme!”

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

 

TV-Bøndene har gjort et dårlig valg november 27, 2009

Lagret under: nei-takk — pavi @ 17:16
Stikkord:, , , , ,

 

Hva angår frierne (damer og menn!) er én ting .. Jeg er ikke helt oppdatert på “hvem jeg liker” foruten at jeg under en av de siste episodene sa “kan ikkje alle tre mannfolka berre flytta saman?!” (jeg liker både homo-bonden og begge frierne!)

 

.. men hva angår skjortevalg er jeg sikker på. Blått er fint, men fire blå skjorter er ulekkert – i alle fall når to av fire skjorter er like!

 

Hvor er Jan Thomas?

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

 

Ny garderobe september 25, 2009

Lagret under: nei-takk — pavi @ 19:58
Stikkord:, , , ,

Beat for Beat-mannen med briller og evig smil går med tynt slips og skinnbukser.

 

Over og ut.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

 

Å føle seg som et kvinnfolk ute i regnet, samt drive på med klesskift i bil juli 20, 2009

Lagret under: nei-takk — pavi @ 17:23
Stikkord:, , , , , , , , ,

Det er ferie. Noen dager til. Bare en helg igjen før helvette bryter løs. Igjen. Du blir sliten ved tanken og tenker at to uker går altfor fort.

 

Du har kjørt langt. Flere mil. Mange mil.

Du går inn den farga døra og kjenner lukta. Jord. Drivhus. Planta i stua har tydeligvis gjort susen i den herlige sommervarmen. Just great! Du finner fram en søppelsekk, bretter sammen greinene på planta og kaster den i svarte posen. Gamle kopper, suppeposer som har gått ut på dato og andre finurlige ting du ikke visste du hadde går samme veien.

 

Leiligheten er tømt. Posen stappfull. Du trasker bortover gangen med den tunge posen, trykker på heisknappen og hører det durer oppover. To utenlandske menn kommer mot meg, men stopper ved en dør. Bodde det ikke en dame der? Den skumle dama som går på det meste? Han ene åpner døra og de går inn. Jeg hører de prater, men forstår ikke språket.

 

Søppelet er tømt. Du har slått av lysene og du låser døra.

Ute er det konkurranse. De grå bygene oppe på himmelen har som mål å produsere mest mulig regn på kortest mulig tid. Tydeligvis. Jeg står ved utgangsdøra og kikker ut. Det plasker i dammene, folk i sommerklær springer til bilene og suser av gårde. Ved siden av meg står flere kasser, bagger og poser som skal i bilen.

 

- Skal jeg bare sette meg ned og vente til konkurransen er over?

 

Jeg vil hjem. Jeg åpner ytterdøra og går så fort som det er mulig å gå når man holder tunge bagger og poser i hendene. Prøver iherdig å trykke på “lås opp”-knappen på bilnøkkelen uten å sette noe fra meg. Jeg klarer meg sånn noen lunde. Hvordan det så ut når jeg skulle åpne bildøra tør jeg ikke tenke på.

 

Jeg prøver å stable tingene mine taktisk riktig i bilen, men jeg føler meg som ett skikkelig kvinnfolk. Mennesker kikker på meg og ser meg stresse i dèt de låser seg inn i bilene sine med matvarer i hendene. Jeg banner inni meg og litt høylytt uten at det blir så innmari høyt likevel. Jeg kaver som en innestengt sau og tanken dukker opp. Får jeg plass til alt?

 

 

Etter å ha plassert flere poser, bagger, en eske til, et strykebrett og en koffert i bilen er det over. Trodde jeg. Faen. Sykkelen!

Jeg lukker bakdøra og springer bort til under taket. Håret mitt ligger som klister til hodet. De blå tøyskoene mine er søkkvåte. Tunikaen jeg går med ser ikke ut. Jakka jeg har uttapå er tynn som ei fjør. Jeg pakka søren ikke regnjakke på turen! Jeg er kald på hendene selv om det varmt ute. Dråper av vann renner ned i ansiktet mitt og jeg kjenner at jakka er våt også innvendig. Lovely!

 

 

Sykkelen henger på stativet. Godt festa og klar til tur.

Men det var etter at jeg trodde at det å sette på plass et stativ var noe a la piece of cake. Siden bakdøra på bilen er igjen står du der i de våte tøyskoene og den klissvåte tynne sommerjakka. Håret er vått som etter en dusj. Først satte du stativet feil vei. Så fikk jeg stativet plassert riktig, men så var det jo sykkelen. Du plasserer den på stativet, men hvordan plassere styret og framhjulet for å unngå knust glass? Sist du kjørte bilen ødela du noe under bilen. Du husker ikke hva. Bare at det sang som ei punktert kråke.

 

Jeg veksler mellom å banne ute i regnet og inni bilen. Jeg drar av meg jakka for hver gang jeg setter meg inn. Meningsløst? Mobiltelefonen er våt. Jeg ringer hjem, forbanner meg over hvor innihelvette vanskelig det skal være å feste en sykkel på et sykkelstativ – og unngå knust bakrute.

 

Et kvarter, kanskje tjue minutter styrer jeg på. Jeg finner til slutt en genial løsning på problemet mitt og smiler fornøyd når jeg setter meg foran ratter og kjører av gårde. Mange mil.

 

I forsetet sitter jenta med det lange våte håret, mascaraen har gjort innrykk nedover, hendene er rødlige, føttene er kalde p.g.a. våte sko og ditto sokker. Tunikaen er våt igjennom, det samme er singelet jeg har under. Det dogger som pokker inni bilen og du tenker det blir en lang tur hjemover.

 

 

Ved ferjekaia må du vente. Akkurat for sen. Helvettes sykkel!

Jeg begynner å fryse og jeg kjenner at jeg er skikkelig våt. Skifte? Jeg knapper opp knappene på tunikaen. Vrenger den av meg, og sitter igjen i den svarte singleten. Jakka henger jeg vrengt over stolryggen i nabosetet. Tunikaen er kasta bak i bilen. I setet ved siden av meg, oppå veska, ligger det en tørr collegegenser. Drømmen!

 

Jeg kikker rundt meg. Mulig å skifte enda mer, uten at noen ser meg? Singleten må av. Uansett. Ved siden av meg står det en sportsbil med et middelaldrende par. Bak meg en ung kar som røyker ute i regnet. At han orker. Jeg kikker frem. En gammel bil med en mannlig sjåfør. Han ser polsk ut, men kjører norsk bil.

 

Etter å ha venta i 20 minutter på ferja, pluss noen minutter til, sitter pavi i bilen på nederste dekk. Barn springer mot salongen, foreldre snegler seg etter. Er alle gått? Jeg kikker rundt meg. Ser i sidespeilene og i bakspeilet.

 

 

Der. Inni bilen, den som er så stappfull av pakk og pakk, driver pavi med ekstremsport-skifting og håper på at ingen uvedkommende skal komme plutseleg forbi vinduet.

Etterpå. Der. Sitter pavi i varm og god collegegenser. Hun tar fram puta og legger seg inntil. Lukker øynene og hører at ferja durer. Noen minutter etterpå begynner bmw’en og dure. Typisk. Bilalarmer som ikke blir slått av. Jeg lukker øynene igjen, men åpner de så snart alarmen kommer på igjen.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

 

Ta to betal for ein? mai 2, 2009

Lagret under: ja-takk — pavi @ 21:18
Stikkord:,

Er det berre eg som får eit smil om munnen når eg ser eldre ektepar gå med same type treningsdress eller ytterjakke?

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

 

Sporadisk pavi-tanke, eller alltid dårlig valg av skjorter? april 30, 2009

Lagret under: nei-takk — pavi @ 23:07
Stikkord:, ,

pavi sitter i sofaen. Eller. pavi ligger - nesten. På fanget har hun pcen. Volumet er skrudd på, og den siste plata pavi har kjøpt spilles for full hals. pavi synger også for full hals, der hvor hun kan teksten. Ikke alle sangene er helt kjent enda, så pavi synger ikke helt riktig. Ikke helt rent heller. Men det betyr ikke noe.

Beina er på bordet. Til venstre ligger det en tom IFA-pakke. Hvorfor må jeg alltid tygge de? Pakken forsvinner jo før tekokeren har gjort sin innsats og slår seg av! Pastillene setter seg fast også. Fryktelig irriterende.

 

Tv’en er på. pavi har stoppet opp på tv3. Two and a half men i kveld. pavi har sett serien noen ganger, men ikke slavisk. Tanken dukker opp også i dag:

 

- Hvorfor har hovedpersonen (Charlie) alltid så stygge skjorter på seg??

 (En av mange)

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

 

Fotballspillere – mer sexy enn noen gang mars 13, 2009

Lagret under: nei-takk — pavi @ 17:57
Stikkord:, ,

- klær skaper folk, ikke sant Thomas?

 

 

(bildet er lånt fra Stavanger Aftenblad: http://fotball.aftenbladet.no/eliteserien/article132047.ece )

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

 

 

Tips oss hvis denne bloggen er upassende

Denne bloggen blir ikke forhåndsredigert av VG Nett. Bloggens eier står ansvarlig for alt innhold.
Ingenting varer evig og nå er vi dessverre ved veis ende. VGB er lagt ned og vil ikke komme tilbake.
VG Blogg var en tjeneste levert av VG Multimedia AS. Henvendelser rettes til: Magne Antonsen
Ansvarlig redaktør/Administrerende direktør: Torry Pedersen
Redaktør digitalt Espen Egil Hansen. Redaktør avis: Helje Solberg. Politisk redaktør Hanne Skartveit
Digital direktør: Jo Christian Oterhals. Sentralbord VG: 22 00 00 00