pavi sine vassdropar

Noko attåt.

brødsmular, tyggegummi og feite ekorn (nei pappa, ekornet har ikkje blåst seg opp pga. kulda…) januar 8, 2010

Lagret under: midt-i-mellom — pavi @ 01:41
Stikkord:, , , , , , , , , , , , ,

Ikkje alt kjem i rekkjefølge

 

Planen for kvelden var eigentleg å høyre på første plata til Kaizers Orchestra, men når eg endar opp med å sjå The bodyguard med mannemannen Costner på kvelden blir planen sjølvsagt øydelagd. At eg skulle høyre på JanOve & Gjengen slo meg då eg gjekk over brua med snø på gelenderet, med elva under, med is og snøprikkar på. No høyrer eg berre på Houston. På kjøkenet sit det 1 stk. kjærestepar og spela kort medan dei blåsar tyggegummiboble.

 

 

 

“Ja, du skal ha sånne? Kaldt ute veitdu..” pavi står på sportsforretningen og skal kjøpe to ullunderbukser.

Ja, eg skal ha sånne. Kvifor trur du eg legg dei på disken? Du har ikkje anna å snakke om enn vêret og kulda på lik linje med alle andre. Eg blir oppgitt over fjaseprat, men trøystar meg med at eg sikkert.. Nei, at eg kanskje hadde sagt noko liknande dersom eg satt stuck bak ein disk på jobb. Og er det ikkje typisk! .. Med ein gong det blir susande kaldt på austlandet (=Oslo) skal alt av innhald på p4 innbefatte kulde, rim, snø, for seint til jobb, alt fryser; hender, hundar, bildører og mobilen klikkar! “Send en tekstmelding til oss og fortell om hvordan kulda har ødelagt for akkurat deg i dag på vei til jobb!”. Denne setninga og fleire titals liknande blir nemnt på rad og rekkje på berre nokre få minutt. Joda, det er kaldt tenkjer eg. Også her er det kaldt. Det har vore kaldt i fleire dagar her før det vart kaldt i Oslo, men vi innvadera ikkje livet til resten av den norske befolkninga av den grunn. Eg kjenner eg blir sint medan eg tek på tannkrem på tannkosten. Langt, langt unna Oslo.

 

 

 

Eg har delt rundstykket i to. Den eine halvdelen delar eg igjen i to. Egg, smør, skinke, litt meir skinke fordi det er løvtynne skiver fra gilde, og tre skiver ost på toppen. Pc’en er slått på og eg klikkar meg inn på dagbladet.

Så mange rare vanar. Eg sit og gnir tæra frå den eine foten på rista til den andre foten. Kalde. Ute er det kaldare, ekornet som sit borte ved treet er blitt kjempestort (pappa seier det berre har blåst seg opp pga. kulda, men eg er framleis sikker på at det har ete så mykje at det har lagt på seg), sola skin gjennom greiene på trea som skil oss frå naboen. Det er smular på golvet, radioen durar i bakgrunnen, eit donaldbladet ligg på bordet og det er smular på bordet også.

Vanar. Uvanar?

Det tek nokre sekund før bileta dukkar på nettsida. Men kvar gong, i alle fall kvar morgon, spreng-tenkjer eg, fort, etter kva det er bilete av på toppen av dagbladet.no. Mann, kvinne, sport, kjendis, drap, sport (sjansene er store), influensa?

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

 

Haifeber? november 20, 2009

Lagret under: midt-i-mellom — pavi @ 22:27
Stikkord:, , , , , , , , , ,

Han er så flink.

Han er så morsom.

Han har så gode eksempler, han illustrerer så bra!

Han er fantastisk!

Jeg er misunnelig på deg som skal høre han prate.

Han er bare såå bra.

 

 

Ingen sier noe negativt om han. Han farer rundt over hele landet og er en Gud i faget jeg studerer. Han underviser, veileder og nå er han er.

 

 

Skeptisk. Halleluja-stemning. Og jeg tror ikke på noe (heller ikke noen).

 

 

 

Oii.. er det han? Jeg kvepper nesten litt i stolen. Han var.. annerledes. Hva ligner han på?

Han har en blå genser på seg med rare knapper i gøye farger. Brillene er litt røde og skoene er rarere enn knappene. Nesten kina-inne-sko-behagelige-sko.

 

Rommet er bergtatt fra start. Det er lenger ikke kaldt i undervisningsrommet og jøye meg hvor raskt klokken går! Og der kom jeg på hva han ligner på. Jeg har ikke en gang sett filmen. Men han er haien! Du vet. Haien.

 

 

Han er jo en stor mann. Men det er noe med den brede overkroppen som gjør at jeg tenker på det brede hodet til haien. Tror jeg.

 

Jeg hvisker rett ved oppstart til ny time hva han ligner på. Hun bryter ut i en fantastisk latter jeg elsker. jeg blir fort en pøbelelev og liksom knoter med pennen for å ikke møte blikket hans. Jenta med latteren smiler og er glad det sitter en student foran henne slik at hun kan unngå haien slik at hun klarer å slutte å le. Fantastisk.

 

 

 

Nei. Ikke le! Det var ikke såå morsom var det vel?  Jeg sitter og prøver hardt å ikke le. Jeg liker jo ikke dette her. Inflasjon er aldri bra. Du trenger ikke le fordi 28 andre ler av han? Eksempelet var ikke så treffende. Eller?

.. Men se på han! Han er jo morsom.

Jeg bryter ut i latter. Plutselig sitter 29 og ler.

 

 

Han er Jesus, han er Gud, han er Jan Thomas, han er Thomas & Harald på en gang, han er den tidligere Rosenborg-treneren jeg ikke vet navnet på, og han er en mannlig versjon av Tone Damli Aaberge.

Det blinker i øynene til jentene på første rad, det er småsnakk og tisking. Han blir stående etter forelesningen og der står det 5 studenter og skryter.

 

 

pavi likte det (bedre enn hun hadde trodd!), men hun holder avstand før hun går ut i regnet. Fortsatt skeptisk.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

 

Slumdog.. mars 11, 2009

Lagret under: ja-takk — pavi @ 23:20
Stikkord:,

.. millionaire.

 

Så uendeleg bra film! Dei kontrastane. Fattigdomen og rikdomen.

 

Mektig.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

 

Appelsinskalet laug – eg er skuffa mars 10, 2009

Lagret under: nei-takk — pavi @ 10:52
Stikkord:, , ,

Det/den er berre så bra!

Du må få med deg den.. No!

Du har sikkert høyrt desse eller liknande kommentarar. Vener, kollegaer og andre nesten river deg i armen for å vise deg det dei har sett, lese eller oppleve. Og du lar deg rive med. Såklart.

 

Men burde du?

 

Endå ein gong lot eg meg rive med, og eg gledde meg faktisk. Filmen skulle jo vere skikkeleg bra. Avisene, radioen og filmanmeldarane meinte det jo. Dei var einige – Eit friskt og annleis vindpust inn i norsk film. Dette ville bli bra! Eller?

 

Men sjølv om dei var einige..

 

Du trur du veit kva som er framfor deg. Du har jo auger. Du ser den. Men kan du sjå kva som er inni? Det som ligg gøymt bak? Du har skrelt ein før, ja opptil mange titals.. Så du veit kva som er inni. Trur du. Du trur du veit no også.

Eg trudde også det. At eg visste kva som var bak skalet.

No er eg berre

Skuffa

Appelsinen var ikkje som eg håpa på.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

 

Opp med augene januar 1, 2009

Lagret under: ja-takk — pavi @ 21:57
Stikkord:,

Treng eg alt eg har?

Har eg ikkje for mykje?

Eg klager over for lite plass

Men likevel,

eg ynskjer meg nye ting

 

Så kjem han.

Han som opnar augene mine

Han får meg til grine

 

- Treng eg alt eg har?

 

Han fortel meg at eg må sjå annleis på det

Kanskje skal eg prøve

- Å sjå annleis på det,

og tenkje litt annleis?

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

 

 

Tips oss hvis denne bloggen er upassende

Denne bloggen blir ikke forhåndsredigert av VG Nett. Bloggens eier står ansvarlig for alt innhold.
Ingenting varer evig og nå er vi dessverre ved veis ende. VGB er lagt ned og vil ikke komme tilbake.
VG Blogg var en tjeneste levert av VG Multimedia AS. Henvendelser rettes til: Magne Antonsen
Ansvarlig redaktør/Administrerende direktør: Torry Pedersen
Redaktør digitalt Espen Egil Hansen. Redaktør avis: Helje Solberg. Politisk redaktør Hanne Skartveit
Digital direktør: Jo Christian Oterhals. Sentralbord VG: 22 00 00 00