pavi sine vassdropar

Noko attåt.

Er kvinner verst? juni 7, 2010

Lagret under: tanker — pavi @ 21:35
Stikkord:, , , ,

Eg trur eigentleg ikkje det eg høyrer. Medan eg sit og studera tærne mine etter ein dusj som gjekk altfor fort høyrer eg på radioen. Eg veit ikkje om det er ein del av 22-nyhendene eller om det inngår som ein rapportasje i eit dårleg kveldsprogram.

 

Anyways. Mannen på radioen, som blir intervjua, som berre etter nokre få ord gir meg assosiera om ein mannen med brunt, langlangt hår, slitte olabukser og slitte sko, men med ei okei t-skjorte.. vel han prestera å sei at vi – kvinner – er verst. Han er toalettvakt ved eit kjøpesenter i Oslo dersom eg hugsar riktig. Du veit, når du går ned trappa, på veg ned til det offentlege toalettet, og der – framfor deg, sit det ein person i skranken, og skal ha betalt forat du skal på do. Ja, nettopp.

Han.

 

“Det er faktisk damene som er verst.. man skulle ikke akkurat tro det, men det er sant”.

 

do

 

Eg sit igjen som eit spørsmålsteikn på doen. Kva? Er vi? eh…? Kva er det med mannen?

Radio-journalisten intervjuar også ei dame som høyrer ut som ho er 68. Same jobb, same skranke, same betalingskrav.

Ho.

 

“.. Ja, damene legger igjen mest..det ligger papir overalt, og bind”

 

AHA! .. Sånn å forstå! Først blir eg letta – ikkje verre enn det! ..

Men så blir eg sint. Kvifor skal vi få kjeft?! For å seie det sånn; og la meg gå i kortfatting

- menn hadde fått like mykje kjeft dersom dei også hadde brukt papir på toalettet. Toalettpapirholdarane på offentlege toalett er nemleg crap å få papira ut av. Papiret er så tynt at det går sund altfor fort medan du iherdig prøvar å dra ut eit usselt stykke papirstykke. Og når 10 kvinner prøver å gjere dette i løpet av, ja, sei toppen 15 minutt ein travel laurdag, då er det ikkje så rart at det blir litt “det ligger papir over alt”. Hah!

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

 

Om å møte på to kraner i et blått rom uten lys, når du bare vil ha èn juli 19, 2009

Lagret under: nei-takk — pavi @ 12:50
Stikkord:, , , , , ,

Jeg kjenner jeg må på do og jeg vet det er lenge til neste sjanse. Jeg åpner døra og går ut av bilen. Jeg låser og begynner å gå mot salongen og toalettene. Imens tenker jeg på at det er bra jeg vet hvordan jeg slår av alarmen på bilen. Jeg hater bilister som glemmer å slå den av før de kjøper seg dyr kaffe, ekkel lefse og gufsne pølser. Det er umulig å sove på ferjene når det uler i histen og pisten. Jeg slutter å tenke på biler og alarmer, men vet ikke hva jeg tenker på når jeg går ned de bratte trappene.

 

 

Jeg har dratt ned i snora. Det lille toalettet er mørkt. Veggene er blåaktige, lufta er ekkel, golvet er alldeles ikke rent, og rommet mangler lys. Det eneste som lyser opp rommet til en viss grad er det runde ferjevinduet. Jeg skal vaske hendene mine, men sukker i dèt jeg ser vasken. Hva i huleste er det med disse vaskene?! Jeg kikker opp i speilet. Jeg ser jeg har sølt sjokolade på den nye hvite toppen og blir enda mer irritert. At jeg aldri klarer å spise sjokolade uten å søle. Evenetuelt at jeg aldri lærer å ikke kjøpe hvite klær.

 

 

Vasken foran meg er gammel. Den har flere sprekker og jeg tenker at det ligner på rynker. Jeg smiler.

 

På høyresiden av vasken står det en liten sølvgrå kran. På venstresiden står det en kran til. Kaldt til høyre og varmt til venstre. Klin umulig å få lunka vann når man skal vaskene hendene. Vaskene står tross alt langt nok fra hverandre til at drømmen om okei temperatur på vannet er knust for lenge siden. Kunne jeg ha lagt noe i bunnen av vasken som hadde gjort den tett? .. Så kunne jeg satt på begge kranene. Og da kunne jeg kanskje ha fått lunket vann i vasken, som i en balje? Jeg kaster vekk idèen før jeg er ferdig, og jeg vasker hendene mine fort bare for å bli ferdig med det. Herlig båtliv! Jeg kaster opp døra og begynner etappen opp trappene og åpner bildøra og slår på musikk.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

 

Doliv ved brygga juli 13, 2009

Lagret under: midt-i-mellom — pavi @ 23:11
Stikkord:, , , , ,

Jeg sitter nede ved brygga. Det er juli, rundt 16 grader kanskje, himmelen er grå og båtene glir forbi oss. Jeg deler bord med venninna mi, roomien hennes og en kjekk fyr. Mannehender og fine sko.

 

Rundt oss skriker småbarn, et tvillingpar virrer rundt og er tydeligvis i feriemodus. Overalt er det folk med skipsjakker. En dame triller på en rullestol, ølglass klirrer i bakgrunnen, vinden suser rundt hjørnene og du tenker du har ferie.

 

Hvorfor du må så ofte på do denne ettermiddagen vet du ikke. For tredje gang mens dere har vært på denne uterestauranten er du på vei til toalettet. Du smyger deg forbi stolene og bordene før du går opp de slitte svarte trappene. En, to, tre. Kanskje fire.

 

Du går inn i lokalet, ser skiltet som du ikke så første gang du skulle på do. Første gang virret jeg rundt, stod ved baren og venta på at servitøren skulle gjøre seg ferdig. Hun stod med ryggen til, og du skulle spørre hvor toalettet var. Akkurat da, rett før du skulle spørre henne, så du skiltet som du nå irriterer deg over at du ikke så første gang. Det store skiltet var jo plassert rett framfor deg da du kom inn døra.. Surrehue!

 

For tredje gang går du forbi skiltet, passerer herretoalettet og svinger inn til høyre. Jeg passerer vasken og søppeldunken og setter meg på samme do som sist.

 

Jeg sukker. Nesten høyt. Ser opp i taket, irriterer meg over mine dårlige vaner og ser ned på de skitne og små skoene mine. Hvorfor sjekker jeg aldri om det er toalettpapir?

 

 

Anyways. Jeg gjør meg ferdig på do. Sukker enda litt til og lover samtidig meg selv at jeg skal bli supergod på å sjekke om det er papir før jeg drar ned buksa. Jeg vasker hendene og tenker over at dørhåndtaket neppe er rent. Jeg passerer herretoalettet, skiltet og går forbi baren. Servitøren vår, gutten med det bustete håret og det sjarmerende smilet, kommer mot meg. I hånda bærer han tre ølglass og et fat. Jeg smiler til han og sier at jeg bare ville informere om at det var tomt for toalettpapir på to av doene.

 

Han smiler tilbake, setter fra seg glassene, men blir stående med fatet i hånda.

 

“Åja.. ehm. Jentedoen eller?”

Jeg blir innmari paff og sier “jada, jentedoen”.

 

 

Som om pavi går på guttedoen. Jeg sukker for tredje gangen og går tilbake til de andre.

Guttedoen? Det gjør bare pavi når hun er på byen, når hun er akkurat litt for full. Eller bare når hun går feil fordi skiltene på døra overhodet ikke ser ut som en mann og en dame.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

 

 

Tips oss hvis denne bloggen er upassende

Denne bloggen blir ikke forhåndsredigert av VG Nett. Bloggens eier står ansvarlig for alt innhold.
Ingenting varer evig og nå er vi dessverre ved veis ende. VGB er lagt ned og vil ikke komme tilbake.
VG Blogg var en tjeneste levert av VG Multimedia AS. Henvendelser rettes til: Magne Antonsen
Ansvarlig redaktør/Administrerende direktør: Torry Pedersen
Redaktør digitalt Espen Egil Hansen. Redaktør avis: Helje Solberg. Politisk redaktør Hanne Skartveit
Digital direktør: Jo Christian Oterhals. Sentralbord VG: 22 00 00 00