pavi sine vassdropar

Noko attåt.

Er det berre eg som blir skremt? juli 22, 2010

Lagret under: tanker — pavi @ 21:31
Stikkord:, , , , , ,

Eg burde eigentleg ha pakka ut av kofferten, men kva er vitsen? Eg skal jo snart reise igjen. Hipp hurra for slaraffenliv!

 

Eg et kveldsmat med feil leverposteitype. RIMI sel ikkje den gode frå Mills og sånt gjer meg lettare irritert når eg er så svolten som eg var i dag.

Til brødskivene drikk eg pepsi max. Eg liker ikkje mjølk.

 

 

Men anyways! Eg blar meg nedover n’te nettside i rastlause skroll.

Vistoria Beckham!

Spice Girls, David Beckham, posh meg her og push meg der ..!

Eller vent. Saka handlar ikkje om ho, men hårsveiser. Hmm..

 “Derfor skifter kvinner hårfrisyre over 100 ganger i livet”

 

 

100 gonger var vel litt vel mykje? Greitt nok at eg ikkje gjer så innmari mykje med håret mitt, og difor neppe kan representere desse “kvinnene”. Men hundre gonger? Det var vel litt drøyt?

 

Eg har klikka meg inn på saka og biletet som høyrer til blir forstørre opp framfor meg. Med eitt innbillar eg meg at eg får sånne store, forskrekka auger som den jenta som er med i den fri flyt-reklamen på tv. Du veit den der dei ungane sit foran ein pc skjerm og tydelegvis ser ting dei ikkje burde sjå.

 

 

For når eg ser på bileta av posh-Spice er det ikkje akkurat hårsveisane som tek oppmerksemda mi….

 

968_frisyrer

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

 

Er kvinner verst? juni 7, 2010

Lagret under: tanker — pavi @ 21:35
Stikkord:, , , ,

Eg trur eigentleg ikkje det eg høyrer. Medan eg sit og studera tærne mine etter ein dusj som gjekk altfor fort høyrer eg på radioen. Eg veit ikkje om det er ein del av 22-nyhendene eller om det inngår som ein rapportasje i eit dårleg kveldsprogram.

 

Anyways. Mannen på radioen, som blir intervjua, som berre etter nokre få ord gir meg assosiera om ein mannen med brunt, langlangt hår, slitte olabukser og slitte sko, men med ei okei t-skjorte.. vel han prestera å sei at vi – kvinner – er verst. Han er toalettvakt ved eit kjøpesenter i Oslo dersom eg hugsar riktig. Du veit, når du går ned trappa, på veg ned til det offentlege toalettet, og der – framfor deg, sit det ein person i skranken, og skal ha betalt forat du skal på do. Ja, nettopp.

Han.

 

“Det er faktisk damene som er verst.. man skulle ikke akkurat tro det, men det er sant”.

 

do

 

Eg sit igjen som eit spørsmålsteikn på doen. Kva? Er vi? eh…? Kva er det med mannen?

Radio-journalisten intervjuar også ei dame som høyrer ut som ho er 68. Same jobb, same skranke, same betalingskrav.

Ho.

 

“.. Ja, damene legger igjen mest..det ligger papir overalt, og bind”

 

AHA! .. Sånn å forstå! Først blir eg letta – ikkje verre enn det! ..

Men så blir eg sint. Kvifor skal vi få kjeft?! For å seie det sånn; og la meg gå i kortfatting

- menn hadde fått like mykje kjeft dersom dei også hadde brukt papir på toalettet. Toalettpapirholdarane på offentlege toalett er nemleg crap å få papira ut av. Papiret er så tynt at det går sund altfor fort medan du iherdig prøvar å dra ut eit usselt stykke papirstykke. Og når 10 kvinner prøver å gjere dette i løpet av, ja, sei toppen 15 minutt ein travel laurdag, då er det ikkje så rart at det blir litt “det ligger papir over alt”. Hah!

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

 

“Min epillator har 40 pinsetter. Hvor mange har din?” mars 7, 2010

Lagret under: midt-i-mellom — pavi @ 23:18
Stikkord:, , , , ,

Alle har komplekser for kroppen sin. Selv lekre, trente babes (de har ofte hettejakke på seg på treningsstudio) eller hotte guys liker ikke sprettrumpa helt selv om alle andre gjør det (”den kunne vært strammere”) eller “æsj, jeg har stygge negler”, eventuelt “hårene på armen går ikke i samme retning..”. Vi blir aldri fornøyde.

Ikke jeg heller.

 

 

Alle statistikker kommer frem til det samme; kvinner har mest komplekser for mage, lår og rumpe. Puppene kommer faktisk langt ned på lista. Hvorfor? Er det fordi vi uansett får så mye fine komplimenter fra menn at det faktisk, indirekte, påvirker selvtilliten og bilde av våre egne pupper?

Men hva når mannen din ikke liker puppene dine?

 

 

 

Uansett. Jeg travel rundt i byen en lørdag med altfor mye folk rundt meg. Hvorfor er jeg her? Jeg burde jo bare gå hjem. Det var jo planen. Jeg kan heller traske her på mandag eller noe. 

Jeg stopper opp. Snøen har begynt å smelte. Jeg har på meg grå støvler og under meg er det våt asfalt. Gråe skyer og nesten regn i lufta.

 

 

Jeg ender opp med å kjøpe meg epillator i en altfor trang butikk. Hva har jeg begitt meg utpå egentlig? På nettet har jeg lest vondt og godt om epillatoren, men mest vondt. Med en skeptisk mine spør jeg om det gjør vondt. Dama på andre siden av kassa, med rødlig farget hår og avlange kinn sier “neida. det der er så bra. har du vokset leggene før vil det her ikke være vondt i det hele tatt”.

Puh! Jeg drar kortet og tenker såvidt på fenomenet “summer-som-like-gjerne-kunne-kostet-en-krone-til” som f. eks 899 og 900 kr.

 

Jeg trekker i døra, men døra skal selvfølgelig skyves. Selv om jeg leser “trekk” skyver jeg. Det knirker i støvlene mine. Venninna mi sa jeg burde klage, men jeg orker ikke. Jeg passerer en gjeng emoer i svart og rosa. En østeuropeer spiller trekkspill og jeg lurer på hvorfor han egentlig er her.

 

 

 

Hva har jeg egentlig gjort?

Jeg står på badet. I hånda holder jeg epillatoren.  Jeg har plassert den ene foten på dolokket og jeg ser skeptisk på tingesten i høyre hånd. Radioen durer sånn passe høyt i bakgrunnen. Rihanna eller en annen mellombrun kvinne synger, men jeg hører ikke etter. Egentlig er jeg dritlei r&b på radioen. Å skifte kanal til noeheltannet skjer likevel ikke.  Et lite unntak var imidlertid da jeg her om dagen slo på p2 og gikk i dusjen. Prat om frelseren er faktisk okei. Sånn av og til, kanskje? Så lenge Radioresepsjonen ikke går på radioen og når du ikke orker The Voice-materiale på repeat.

 

Jeg plugger i kontakten og ser enda mer skeptisk på den grønn-hvite tingesten. Jeg skrur på knappen fra 0 til 1 og duringen er i gang. Jaja, det kan ikke være så ille. Dama med avlange kinn har sikkert rett. Hun var jo over 50. Sikkert prøvd mye rart.

PAIN! Voksing er himmel, rett-fra-frysen-pepsi-max, melkesjokolade-med-kvikk-lunsj-og-havsalt, sommerferie uten sommerjobb. Alt annet enn det her.

 

 

Jeg har gitt meg før jeg er begynt. Helvette! Tusen kroner rett ut!

To minutter senere har jeg likevel skrudd opp musikken jeg egentlig er lei, jeg synger sånn halvveis med, ogjeg lager ulekre grimaser over smerten epillatoren lager.

 

Mange, mange minutter senere er jeg endelig ferdig. Jeg flytter med meg radioen til kjøkkenet og slår på p2 mens jeg rydder matvarene på plass.

 

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

 

Ville mine puppar ha medført like mange lesera? februar 8, 2010

Lagret under: nei-takk — pavi @ 13:56
Stikkord:, , , , , , , ,

Eg burde eigentleg ha gjort noko heilt anna. Eg skulle ha vore på skulen frå klokka 9 (og allereie vore ferdig med dagens treningsøkt), men eg stod opp 10:29. Ein halvtime seinare er eg på joggetur i sola. Snøen er nedtråkka sånn at eg ser bar asfalt, eg blir glad over at eg ser antydning til vår, eg forbannar meg over eksoslukta som endar og nærmast forblir i halsen, eg kjenner null dårleg samvit fordi eg sov lenge, og frukost klokka littovertolv med “I Gode og Onde Dager” er faktisk okei.

 

Godt over ein time er gått på fjas; sjekke mail, ein mail til, ein mail tildelt frå skulen (ein mail som blir full av “skule-spam”= SU, parlament, invitasjoner til ulike val og forelesning eg overhodet ikke er interessert i, and so it goes..), eg endar opp med å bruke altfor lang tid på facebook som eg i utgongspunktet var imot, og jammen må eg få sendt nokre sms’ar i tillegg til å skrive handleliste (eg handlar jo alltid det same kvar gong, så kvifor orkar eg skrive det opp på ein lapp?).. så får eg plutseleg for meg at eg MÅ skrolle gjennom dagbladet.no.

 

 

“Frykter bilbeltesvikt bak dødsulykker”

 

Eigentleg les eg ikkje overskrifta. Eg les den i alle fall ikkje ferdig. For eg endar opp med å sjå på biletet som er plassert over..

bilbelte

 

Eg klikkar fort på biletet og er spent på kva eg får servert i artikkelen.

 

Svakt. Pinglete.

Dagbladet klæsher opp eit stort bilete av ein liten gut og det eg antek er mora. Nedafor har dei skrive ned 24 små linjer med noko eg aldri endar opp med å lese. Eg klikkar meg attende til hovudsida og skrollar vidare.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

 

Om å kjenne en manns lår inntil mine egne. Når jeg ikke vil. januar 28, 2010

Lagret under: midt-i-mellom — pavi @ 17:17
Stikkord:, , , , , , , , ,

Faen. Så trangt. Jeg ser ingenting. Selvfølgelig sitter det en høy dame foran meg. Egentlig vet jeg ikke om hun er veldig høy. Kanskje hun er normalt høy, bare at hun har en så innmari lang rygg at hun fremstår som høyere enn hun er. I så fall må hun dingle med beina, men det tror jeg ikke hun gjør. I stedet drikker hun  rødvin. Så ler hun. 

Jeg kjenner også låra til naboen close inntil mine egne. Og det er ikke låra til personen jeg er sammen med. Hvorfor skjer dette alltid meg?

 

- pavi er ute og kjenner på kulturlivet – bokstavlig talt.  Æsj.

 

 

Jeg spøker med sidemannen som jeg er på kulturvift sammen med om hvor pokker øksa er. Da kunne jeg kutta av hodet og kanskje øvre del av overkroppen til dama med rødvin, som kanskje, nei, utvilsomt ikke dingler med beina. “Hyysj! Kanskje nåken høyre deg” Jeg smiler til henne og holder munn.

 

 

Hva er det med menn? Menn er livredde for å vise feminine trekk. Derfor er de mannemann. Nå høres det ut som jeg bare liker Jan Thomas, men pavi liker mannemann. Eller mennemenn. Menn som Bjarte Myrhol (sånn helt f.eks i disse EM-tider..). Men ja. Mannen ved siden av meg, som lar sine middels store lår kline seg inntil mine, spriker til de grader med bena. Han sitter avbalansert inntil stolryggen, nyter showet på scena, han puster rolig og ler når han syns noe er morsomt. Samtidig har han har det ene låret inntil mitt, det andre til det jeg antar er livspartneren til “mannemannen”. I mellom bena har han hendene sine. Hendene er ikke foldet som man kanskje ville tro han gjorde for å-i-det-minste-ikke-bruke-innmari mye plass når det i utgangspunktet er så liten plass her i lokalet. Nei. Han har hendene ved siden av hverandre. I halvmørkret, sånn forsiktig, kikker jeg sånn halvveis ned (jeg er selvsagt diskret), og hva ser jeg? Man kunne ha plassert en stor zaloflaska på langs! .. så stort beinsprik har han “midt-på-låra”. Eller. Nei. En sånn stor kartong med eplejuice! Ja.

 

 

Sånn inni mellom glemmer pavi mannen til venstre. pavi ler av dama på scena, fordi noe er morsomt. Parodiene er best. Det beste er når folk imiterer personer pavi egentlig ikke liker. F. eks. norske kjendiser av ulikt slag. Ikke at hun parodierte Tone Damli Aaberge, men det hadde vært morsomt. Jeg hadde ledd, lett. Uansett hva Iselin sier om den pene sogningen.

 

 

En annen ting pavi ikke liker er følelser av å være ny. Man kommer til en ny by; man kjenner ikke til bydeler, “lover” om mennesker og typer folk i den spesifikke by fremstår som ukjent, og du har heller ikke forhold til byens fotballag. Ikke at pavi har noe som helst forhold til fotball. Det eneste forholdet pavi har til fotball er vel at hun syntes Chivu på Romanias landslag var kjekk. Men det er lenge siden. Veldig lenge, faktisk.

 

 

Og sånn bortsett fra veltede glass på golvet, latter som går meg på nervene, en høy dame med rødvin, hysterisk intimitet fra venstre hold.. har vel pavi & Co hatt en grei kulturaften.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

 

Nytt år, nye muligheter? Gavekort er tingen! desember 17, 2009

Lagret under: midt-i-mellom — pavi @ 16:11
Stikkord:, , , , , ,

 

 

 

Årets julegave?

 

Forresten; sjekk de sexy trusene.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

 

Eit mannsfenomen november 18, 2009

Lagret under: midt-i-mellom — pavi @ 20:27
Stikkord:, , ,

Ja. Heilt klart.

Utan tvil seier eg og ein haug med andre jenter og kvinner. Det er i alle fall inntrykket mitt etter å ha lufta det for dei rundt meg.

 

Ei kvinne i tredveåra flyttar ikkje saman med ei venninne på same alder, i ei leiligheit dei kjøper saman. Gløym det.

Men han gjer det. Mannen på over tredve og blå auger. Han flyttar saman med ein kompis.

 

 

Har eg kome over eit eingongstilfelle?

Veit han kva han gjer?

Og. Kvifor?

 

Eit “skilnaden-på-menn-og-kvinner-vinkast” bles over meg.

Sjølv når eg spør han (etter om og lenge med vurdering om eg i det heile teke skal gå inn i den samtalen) kjem det ikkje stort frå han. Han prøver iherdig og gje meg eit svar fordi han veit han burde ha eit godt svar, men han ler. Han ser at han ikkje har ei god forklaring. Og han gir opp. Han vrir seg i sofaen og lar handa gni over hovudet. Meir latter. Til slutt hostar han opp noko med at menn ikkje har det same problemet med klokka som kvinner. Så et han ei vaffel til.

 

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

 

Slue kvinnetriks under finanskrisen juni 22, 2009

Lagret under: ja-takk — pavi @ 21:42
Stikkord:, , , , ,

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

 

 

Tips oss hvis denne bloggen er upassende

Denne bloggen blir ikke forhåndsredigert av VG Nett. Bloggens eier står ansvarlig for alt innhold.
Ingenting varer evig og nå er vi dessverre ved veis ende. VGB er lagt ned og vil ikke komme tilbake.
VG Blogg var en tjeneste levert av VG Multimedia AS. Henvendelser rettes til: Magne Antonsen
Ansvarlig redaktør/Administrerende direktør: Torry Pedersen
Redaktør digitalt Espen Egil Hansen. Redaktør avis: Helje Solberg. Politisk redaktør Hanne Skartveit
Digital direktør: Jo Christian Oterhals. Sentralbord VG: 22 00 00 00