pavi sine vassdropar

Noko attåt.

Ikkje alle byturar er like godt planlagt.. november 20, 2010

Lagret under: tanker — pavi @ 19:31
Stikkord:, , , , , , , ,

Som du skjøner var ikkje planen å dra på byen denne kvelden. Eg skulle eigentleg ikkje gjere nokon ting som helst denne kvelden, men etter å lese meldinga fra Mr. Vaffelmann fann eg ut at eg skulle gjere som han; trene.

 

Etter å ha hive i meg to brødskiver med leverpostei, pakka sekken og kledd på meg treningsklede sykler eg av garde på halvglatte veger, med askeskyer over hovudet mitt. Klokka er snart halv sju på kvelden, og plutseleg tenkjer eg på sure, haustklare epler frå Sogn.

 

 

Etter å pløya treningskortet mitt gjennom maskina og spankulert 7-8 trinn i retning altfor liten jentegarderobe (som oftast blir kalla for damegarderobe), konkludere eg raskt med at eg tydelegvis ikkje er den einaste som har tenkt som Mr. Vaffelmann. Helsestudioet (som forøvrig ikkje er eit ord eg bruker sånn til vanleg, men som eg no brukar for å få fram kva eg faktisk skuar over i det eg går i retning garderoben) er fullt av livsglad ungdom! Fredag, klokka litt over halv sju.

 

Ytterkleda ligg i skåpet og låsen er på plass. Med ipod og oldenflaske i hendene går eg i ut i treningslokaet. Americas Funniest Home Videos – jey! Dette blir ei fantastisk økt tenkjer eg halvironisk og byrjar å tråkke framover på ellipsemaksina utan eigentleg å aldri kome noko lengre fram.

 

 

Plutseleg slår det meg. Eg er ikkje på eit helsestudio. Eg er på byen, berre at klokka ikkje er passert midnatt.

For etter å ha kika litt rundt medan eg har tråkkar meg “framover” i nokre minutt, ser eg plutseleg litt annleis på det som lear på seg rundt meg. Det er som om eg akkurat har kome innafor døra på ein utestad. Til høgre for meg er det ein opphopning av menneske ved baren (kondisjonsapparata). Nokre menneske frå det vakre utland står samla i ein krok (og glaner på blonde jenter). Spredt rundt i lokalet ser eg suppesøte, supertrente, super-NHH-gutar med dei riktige hårsveisane og dei litt for fine augene, som ser i retning tynne jenter med rosa hårstrikk og lyselilla joggesko. Rommet fylles med popmusikk, alle har sin “mission”, alle er ikledd dei riktige kleda, med drikkeflaske som matcher fargen på t-skjorta (oldenflaska mi kjenner plutseleg ut som ei strømpebukse som har slått sprekkar), og sjølvsagt er det nokon med den fantastiske – ultimate “tilfeldige, men likevel nøye planlagte hårsveisen (les: jenter med langt hår). Alle kikar rundt seg (etter bytter; ikkje om treningsapparat faktisk er ledig eller ikkje), og titt og ofte kjem det små, uskyldige kommentara (med påfølgande søte, smilande smil) ala “Er du ferdig her eller?”, “Bruker du denne?”, “Du gløymte flaska di..?”.

 

Nokon dreg på spekkfulle Ujevnt. Andre dreg på eit av treningsstudioa i byen. Kvifor vente heilt til midtnatt når du kan få unnagjort det same fem timar tidlegare? Og er du klar for action før folk flest er kome på voers har du nok større sjans for å finne ein likesinna..

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

 

Usynlige leker? april 25, 2010

Lagret under: ja-takk — pavi @ 15:02
Stikkord:, , , , ,

Usynlig

 

- Mamma!

..

- Mammaaa! Kom å se! Jeg vil ha en sånn! .. Mamma!!

 

En liten gutt med pottesveis og kalde fingre står ved et butikkvindu og kikker inn. Han rikker ikke hodet, men ser bare rett frem mens han roper. Det jeg antar er moren går nedover gata med en lysebrun kåpe, bærer tre poser i forskjellige størrelser og har krusete hår.

 

 

Selvfølgelig skal han få en usynlig leke.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

 

Smaken av Norge. Ikke Norvegia sin, men min. mars 19, 2010

Lagret under: midt-i-mellom — pavi @ 15:13
Stikkord:, , , , , , , , ,

Fordi jeg bor i en passe stor by i Norge må jeg se eldre, fine damer overalt. De sitter i en enda finere bil, med en eldre mann uten hår på hodet. Mercedes. Fordi det er ikke er sommer har damene, fruene, på seg pels. Ekte pels selvsagt. Pels og rød leppestift.

 

Fordi jeg bor her jeg bor er det mer uvanlig å snakke med mennesker du møter på i byen enn å ikke snakke med dem. Du lever i en boble hvor du omgis av mennesker rundt deg, men du snakker ikke med dem. Faktisk så unngår du helst folk du kjenner når du ser en på avstand. Som f. eks. når du forsvinner bak en hylle med tørrvarer på rema bare fordi du ikke ønsker å møte på han du gikk på ungdomsskolen med. For hva skal du si? Hva driver han egentlig på med? Jobber han, studerer han, og i så fall hva? Det blir det uvinnelige, mest selvfølgelige spørsmålet når du møter på folk av det kaliberet. Men egentlig bryr du deg ikke. Enten fordi du 1) overhodet ikke er interessert, 2) ikke vet hva studiet innebærer foruten selve navnet på det som du nå vet fordi han nettopp sa det til deg, eller 3) faktisk vet hva han studerer. Dette fordi du enten husker det siden sist dere snakket (han fant deg bak en annen tørrvarehylle) eller fordi du fikk det med deg på facebook ved en ren tilfeldighet da du kjedet vettet av deg, men likevel hang foran dataen.

 

 

Fordi jeg bor i en by på Vestlandet blir jeg påprakket altfor mange østlendinger. Muligens hyggelige folk, men jeg klarer ikke nasale, men likevel høylytte bærumsjenter og -gutter som har bling-bling, panneband, pulesveis 24/7, pastellfarger allovertheplace og dyre seilerjakker på seg hele året bare for å vise at de har penger. Eller noe i den dur.

For selv om østlendinger digger alt (nesten) det Oslo og Bærum har å by på flytter de likevel på seg. Én ting de tydeligvis elsker er å klage på alt regnet her. Okei, det regner mye i Bergen. Men kom med den kommentaren når regnet har øst ned i flere uker. Ikke kom å klag når vi har den fineste, tørreste våren.

 

 

Fordi jeg bor i en by hvor mote står høyere enn andre steder jeg tidligere har bodd må jeg daglig være vitne til damer med støvletter som rekker over knærne. Jeg må se folk i shorts når det er -13, snø og vind. Og jeg passerer jenter på 25 i ballerinasko som tråkker så forsiktig de kan på den våte snøen som er omringet av sølepytter, mens jeg freser forbi i støvler.

 

 

Fordi jeg bor her jeg bor må jeg passere tiggere ved hvert gatehjørne. Som en beskjent sa; «Sånn som du (Itiggerdama frå Øst-Europa med skaup og brune klær) rasler med den kaffekoppen har du tydeligvis nok penga!..».

Og sånn helt til slutt: pavi stiller seg enda mer skeptisk når hun ser en tiggerdame sitte på asfalten, skitten og gammel, der hun rasler med koppen sin – samtidig som hun sitter i en telefonsamtale!

 

 

 

 

Helt klart del 1 det her..

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

 

Om å kjenne en manns lår inntil mine egne. Når jeg ikke vil. januar 28, 2010

Lagret under: midt-i-mellom — pavi @ 17:17
Stikkord:, , , , , , , , ,

Faen. Så trangt. Jeg ser ingenting. Selvfølgelig sitter det en høy dame foran meg. Egentlig vet jeg ikke om hun er veldig høy. Kanskje hun er normalt høy, bare at hun har en så innmari lang rygg at hun fremstår som høyere enn hun er. I så fall må hun dingle med beina, men det tror jeg ikke hun gjør. I stedet drikker hun  rødvin. Så ler hun. 

Jeg kjenner også låra til naboen close inntil mine egne. Og det er ikke låra til personen jeg er sammen med. Hvorfor skjer dette alltid meg?

 

- pavi er ute og kjenner på kulturlivet – bokstavlig talt.  Æsj.

 

 

Jeg spøker med sidemannen som jeg er på kulturvift sammen med om hvor pokker øksa er. Da kunne jeg kutta av hodet og kanskje øvre del av overkroppen til dama med rødvin, som kanskje, nei, utvilsomt ikke dingler med beina. “Hyysj! Kanskje nåken høyre deg” Jeg smiler til henne og holder munn.

 

 

Hva er det med menn? Menn er livredde for å vise feminine trekk. Derfor er de mannemann. Nå høres det ut som jeg bare liker Jan Thomas, men pavi liker mannemann. Eller mennemenn. Menn som Bjarte Myrhol (sånn helt f.eks i disse EM-tider..). Men ja. Mannen ved siden av meg, som lar sine middels store lår kline seg inntil mine, spriker til de grader med bena. Han sitter avbalansert inntil stolryggen, nyter showet på scena, han puster rolig og ler når han syns noe er morsomt. Samtidig har han har det ene låret inntil mitt, det andre til det jeg antar er livspartneren til “mannemannen”. I mellom bena har han hendene sine. Hendene er ikke foldet som man kanskje ville tro han gjorde for å-i-det-minste-ikke-bruke-innmari mye plass når det i utgangspunktet er så liten plass her i lokalet. Nei. Han har hendene ved siden av hverandre. I halvmørkret, sånn forsiktig, kikker jeg sånn halvveis ned (jeg er selvsagt diskret), og hva ser jeg? Man kunne ha plassert en stor zaloflaska på langs! .. så stort beinsprik har han “midt-på-låra”. Eller. Nei. En sånn stor kartong med eplejuice! Ja.

 

 

Sånn inni mellom glemmer pavi mannen til venstre. pavi ler av dama på scena, fordi noe er morsomt. Parodiene er best. Det beste er når folk imiterer personer pavi egentlig ikke liker. F. eks. norske kjendiser av ulikt slag. Ikke at hun parodierte Tone Damli Aaberge, men det hadde vært morsomt. Jeg hadde ledd, lett. Uansett hva Iselin sier om den pene sogningen.

 

 

En annen ting pavi ikke liker er følelser av å være ny. Man kommer til en ny by; man kjenner ikke til bydeler, “lover” om mennesker og typer folk i den spesifikke by fremstår som ukjent, og du har heller ikke forhold til byens fotballag. Ikke at pavi har noe som helst forhold til fotball. Det eneste forholdet pavi har til fotball er vel at hun syntes Chivu på Romanias landslag var kjekk. Men det er lenge siden. Veldig lenge, faktisk.

 

 

Og sånn bortsett fra veltede glass på golvet, latter som går meg på nervene, en høy dame med rødvin, hysterisk intimitet fra venstre hold.. har vel pavi & Co hatt en grei kulturaften.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

 

“se på hon då.. stjele en sykkel..” desember 5, 2009

Lagret under: nei-takk — pavi @ 19:05
Stikkord:, , , ,

Jadda! Det er meg det er snakk om.

Lille, uskuldige pavi. Tjuven pavi.

 

 

Så berre sjå for deg.. Ei anstendig jente, i representable klede, klare auger, null drugs, reine hender, med julegåve-posar og posar-til-seg-sjølv-fordi-eg-vil-også-vil-ha-noko.. stå på kne og iherdig prøve å få opp ein kodelås til sykkelen SIN.

Det er normalt og bruke litt tid på låsen, men når det blir så lenge at blikka til forbigåande menneske begynne å bli vel pågåande, sjølv om du ikkje ser på dei .. du kjenner berre blikka på deg. Ja, då er det noko gale. Låsen vil ikkje opp. Og koden hadde eg skrive ned. Helvette!

 

Det er hallelujastemning i hovudet på pavi, ho er kald på hendene og ho er for lengst lei av å gå i ein maurmasse av menneske på kjøpesenter i fem timar. Faen!

 

 

pavi stikk innom Jernia etter å ha ringt pappa. Ein relativt ung fyr i ulekker jobb-tskjorte, men med eit søtt smil kjem mot meg.

 

 

Du får ha lykke til då, med låsen!” Han smilar og gir meg vekslepengane.

Nokre minutt seinare står eg på kne igjen. pavi har ei snerten baufil i handa, men aller mest vil ho vere ein anna stad. Blikka er endå meir intense. Det er mørkt ute, ei jente sit med baufil i handa og prøvar å kutte av sykkellåsen.

 

Fire gonger får eg kommentarar på det eg driv på meg, og blikka er langt fleire.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

 

Tiltak for å korte ned jentenes tid på do mai 13, 2009

Lagret under: ja-takk, tanker — pavi @ 17:19
Stikkord:, , , , , ,

- pavi er lei av å stå i milevis kø for å komme seg på do når hun er på byen

- at pavi er lei dette, kom hun “tilfeldigvis” på en vanlig onsdag etter å ha lest om et av Universets store spørsmål

 

 

For å kvitte seg med lange dokøer har pavi derfor har en idé!

 

1) Dametoalettet må minskes til det  m i n i m a l e. Det blir dermed vanskeligere å tråkke inn to-tre-fem jenter på ett og samme toalett. Rommet skal være så lite at selv den ene jenta vil syns det er en smule trangt. CHECK!

2) Vi fjerner alt som heter speil og disk til å legge veska på (som forøvrig inneholder way to much!). Dermed vil ikke jentene (som nå omtales som “jente” – entallsform) bruke en evighet på å sjekke hvordan rumpa ser ut i speilet over vasken, eller om kløfta vises nok. CHECK!

3) Vi innfører sparepærer, eller vi får tilkoblet noen veldig dårlig fungerende lyspærer. Dermed vil det være dårlig lys på doen. Jentene vil derfor ikke kunne bruke selv det lille lommespeilet de har i veska, for å finpusse mascaraen, leppene eller kajalen. CHECK!

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

 

 

Tips oss hvis denne bloggen er upassende

Denne bloggen blir ikke forhåndsredigert av VG Nett. Bloggens eier står ansvarlig for alt innhold.
Ingenting varer evig og nå er vi dessverre ved veis ende. VGB er lagt ned og vil ikke komme tilbake.
VG Blogg var en tjeneste levert av VG Multimedia AS. Henvendelser rettes til: Magne Antonsen
Ansvarlig redaktør/Administrerende direktør: Torry Pedersen
Redaktør digitalt Espen Egil Hansen. Redaktør avis: Helje Solberg. Politisk redaktør Hanne Skartveit
Digital direktør: Jo Christian Oterhals. Sentralbord VG: 22 00 00 00