pavi sine vassdropar

Noko attåt.

Usynlige leker? april 25, 2010

Lagret under: ja-takk — pavi @ 15:02
Stikkord:, , , , ,

Usynlig

 

- Mamma!

..

- Mammaaa! Kom å se! Jeg vil ha en sånn! .. Mamma!!

 

En liten gutt med pottesveis og kalde fingre står ved et butikkvindu og kikker inn. Han rikker ikke hodet, men ser bare rett frem mens han roper. Det jeg antar er moren går nedover gata med en lysebrun kåpe, bærer tre poser i forskjellige størrelser og har krusete hår.

 

 

Selvfølgelig skal han få en usynlig leke.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

 

Julehandel på rema; rødkål, telling av poser, redneck og tricky løpebånd desember 23, 2009

Lagret under: nei-takk — pavi @ 12:22
Stikkord:, , , , , , ,

pavi kan si ting hun angrer på i etterkant. Selv om hun egentlig liker det hun nettopp har sagt ja til å gjøre. Og ja, pavi er rar. Hun melder seg frivillig til å handle inn mat til familien til jul. Du vet. Sånn storinnkjøp hvor vogna blir like full som lommeboka (minibankkortet) blir skrapt for penger.

 

 

pavi har lagt te, kaffe, melk, bacon, egg og mandariner i vogna. Hun har skrevet en handleliste som inneholder alt fra a til v, men hun innser at for å gjøre den helt fullkommen skulle hun ha skrevet den i en slik rekkefølge at hun kunne gå “fra inngangsdøra til kasse uten å svirre rundt, fram og tilbake, tilbake en gang til.. og hvor faen er rødkålen?!”. Men det har hun ikke gjort. Så hun bruker lang tid på rema 1000 og tenker så vidt det er på redneck som blogger på vgblogg og tar bilde av handlevogna på rema.

 

 

Vogna er allerede full og pavi har mange varer igjen. Hvorfor tok jeg ikke med meg musikken tenker pavi da hun innser at det tar lang tid selv om hun nesten er alene på butikken. .. Da kunne jeg plukket varer i takt med beaten på en bra sang, og nynna for meg selv til ei gladlåt. F.eks.

 

 

pavi har endelig funnet rødkålen og er nå på vei til kassa, men vogna er så tung at pavi må virkelig dytte i vogna for å få den framover. Men så er den så tungt at pavi må forberede en sving lang tid i forveien bare for å klare å svinge i stede for å kræsje i en korg full av julepynt som egentlig ikke burde vært på rema. Vogna er så full at varene nesten ramler ut.

 

 

puuh! framme! Bare én mann foran meg så er det min tur. Mannen har pavi passert sånn ca. 6,7 ganger i butikken mens hun har letet etter varer, noe det forresten så ut til at han gjorde også. Mannen på rundt 30 med lange bein, fin bukse, rare sko og varm genser. Og med den lille datteren i rosa klær.

 

 

Men hva er det med den ungen? Hun sitter i barnesetet i handlevogna og ser på pavi. Jenta flakker med blikket og ser plutselig på rema 1000-dama som plasserer noen varer bak pavi. Så ser jenta på pavi igjen. Hun har en mine som gjør at pavi smiler. Eller nei, vent. pavi smiler til alle barn selv om pavis lillesøster alltid sier “du skremmer ungen, se da! slutt med de grimasene dine..”. Men nå smiler ikke pavi. Nei, hun ler! Den lille jenta med den rosa bobledress og ditto lue har en slik mine om munnen at pavi faktisk ler. pavi blir livredd for at den eldre dama bak henne skal skjønne at hun ler av en stakkars unge, eller at mannen med lange bein, fin bukse, rare sko og varm jakke skal snu seg rundt og bli forbanna. Så pavi prøver å holde latteren inne noe hun nesten klarer. Den lille ungen signaliserer noe sånt som “hah.. se på deg’a.. du er rar. Men jeg er søt, vet du det? Jeg er jenta til pappa for tenk. Og jeg har hørt at jeg er morsom.”

 

Jenta ser på pavi med et rart smil før hun kikker opp i taket. Igjen ser hun bort på pavi og løfter hodet så opp mot taket igjen.

 

 

 

rema 1000-butikken som pavi handler i var en gang Lidl. Tysk matbutikk med lave priser på varer nordmenn hamstrer, men som har et løpebånd (mulig jeg dikter opp navnet på der vi legger varene på ved kassa, men du er ikke dum så du forstår hva jeg mener) som er like kort som lillefingeren til en mellomstor mann. Løpebåndet til rema er bedre, men det er ikke egnet for julehandel ala pavi. Man må vente altfor lenge mellom hver gang man kan legge varer på båndet, brusflaskene prøver man å la stå men da ramler de bare. Og prøver man å legge flaskene kan du være så uheldig at de forblir på samme plass selv om båndet glir framover. Da blir det bare kluss. Tricky!

 

 

Hvor var jeg? Jo. pavi har lagt alle varene på båndet og vogna er tom. pavi spør dama i kassa som ikke er helt norsk, men som er såpass norsk at pavi først tror at hun faktisk er norsk, om hun kan få noen poser slik at hun kan begynne å pakke. Den nesten norske kassadama sier joda og teller posene før hun kaster de bort til meg.

Hun teller!

pavi er for tellekunnskap og mattematikk (selv om hun avsluttet sin karriere med C på eksamen i geometriske rekker), men når pavi i forkant har lagt så mange varer på båndet som senere viser seg å resultere i 1957,80 kr (jeg husker selvsagt ikke summen akkurat nå, men det er kulere å skrive det der fremfor 2000 kr. Ingen handler for en nøyaktig sum) blir pavi forbannet over at noen (f.eks. nesten norsk kassadame) kan ta seg den frihet og telle antall poser! For helvette! Jeg har jo nettopp valgt denne butikken til å gjøre unna julehandelen fremfor de mange andre matbutikkene i byen.. jeg handler for 2000 kr. og jeg smiler når jeg kommer til kassa.

 

Cut the crap!

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

 

unge mødre oktober 26, 2009

Lagret under: midt-i-mellom — pavi @ 20:40
Stikkord:, , ,

Jeg slenger meg i sofaen, kaster teppet over meg, slenger ei pute bak hodet og roomien skrur opp lyden på kassa.

 

Unge mødre, tvnorge.

 

 

- jeg er betenkt: alle har jo farga håret sitt, og ingen kler fargen! Jeg peker og vifter med hendene.

..

- så har de tattooveringer og piercinger, skyter roomien inn.

- og hvor er fedrene? en er i syden, en i oslo og en pokker i voll!

 

Vi smiler og ser ferdig episoden og får med oss klipp fra kommende sesong. En blond jente ammer og sier at “man får jo store pupper da. aldri sett så bra ut“. En annen sier “jeg brukte jo aldri kondom eller noe.. så jeg visste jo at det måtte komme en dag lissom“.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

 

Gøymsel juli 26, 2009

Lagret under: ja-takk — pavi @ 22:45
Stikkord:, , ,

Vi har spelt Junior Geni og han vann. Augene smila og armane veivar i lufta. Siger!

 

Før eg veit ordet av det er han på veg ut av stova. Eg tek brettet saman og samlar saman spørjekorta.

 

Nokre sekund etter høyrer eg at han ropar på meg frå soverommet.

 

“Du må komme å finne meg. Vi skal leike gøymsel. Leit etter meg!”

 

Eg seier at eg er med, men at eg må rydde ferdig før eg byrjar.

 

Du må leite etter meg.. Men ikkje begynn på soverommet då. For der er jo eg”.

 

Han kniser og eg ler.

 

 

Spelet er pakka vekk og eg har reist meg frå stolen. Eg tuslar mot gongen. Han roper på meg endå ein gong.

 

“Du må leite. Prøve å finne meg på rare plassa.”

Eg smilar og eg høyrer han er i ekstase. Eg leitar i sekken min, oppi doen, inni vaskemaskina, bak gardina og inni steikjeomnen. Heile tida snakkar eg høgt med meg sjølv over kor eg leitar. Latteren frå soverommet er uslåeleg.

 

 

Men til slutt fann eg han. På soverommet. Endå ein gong.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

 

Butikken med det rare i? mai 23, 2009

Lagret under: nei-takk — pavi @ 09:27
Stikkord:, , , , , , ,

Joda. Det er praktisk. Når du er på biltur får du gått på do, kaffe i koppen, pølser og brus i munnen, og heilt sikkert sjokolade.

 

Om sommaren sel dei grillkull og tennvæske. Barna får hefter med ulike oppgåver, klistermerker og anna tull dei kan halde på med når det er sommarferie. Kvar fjerde is, eller noko, får vi gratis. Som vi liker det!

 

Eg snakkar om bensinstasjonen, sjølvsagt.

- Og joda, du får bensin der også. Såklart!

 

Men kven handlar blomar på bensinstasjonen? Bukettar altså.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

 

Se for deg.. mai 16, 2009

Lagret under: ja-takk — pavi @ 16:45
Stikkord:, , , , , , , ,

Masse farger! Grønt, blått, rødt, lilla, gult og oransje. Farger overalt.

Sirkler, små og store baller, noen plastikk-palmer her og der, trampoliner, dansematter, sklier og nett å klatre i. Masse farger.

 

Overalt springer det småbarn med vest. Noen vester er røde, andre barn er ikledd reflexfarge, og noen av vestene er så slitte at du lenger ikke ser hvilken farge det én gang var.

 

 

Du er i lekeland en helt vanlig ettermiddag. Et par-tre barn har bursdag; pakker åpnes, mødre plukker opp innpakkingspapir, og barna drikker slush.

Overalt springer det barn. De er rødsprengte i kinnene av all springingen, noen jenter har på kjoler, en gutt spiser is, et annet barn hyler. Gøy?

 

 

Foreldrene syns det er gøy. Eller, nei. De syns det er bånn kjedelig. Men de liker konseptet.

Hvorfor? I lekeland kan man “kaste” ungene bort uten dårlig samvittighet. Ungene leker, de har det gøy med andre barn, og alt er sikret for å forhindre ulykker. Fantastisk, sant? Ja. Eller, nei?

 

Foreldrene må likevel være der. De kan jo tross alt ikke bare gå fra barna. Men de kunne gjerne gjort det. Da kunne de ha gjort unna alt de ikke får tid til ellers. Men de gjør det jo ikke. Selvsagt ikke! Hva vil de andre foreldrene si? De kan jo ikke tro at..

 

Nei, de kan ikke tro at du ikke elsker å være i Lekeland. Så du setter deg ned i sofaen. Dette er jo gøy!

 

Supert! På bordet foran deg ligger det noen aviser. Du blar og leser, og du glemmer sønnen din på 7 år. “Han er jo så stor nå. Javisst, klarer han seg!”. Eller, du glemmer ikke sønnen din. Du glemte bare tiden litt..

 

pavi sitter i en sofa selv. Og joda, hun har en avis i hendene. Hun forbanner seg over hvor kaldt det er, og hun ønsker hun var 10 år. Da kunne hun løpt fra lekeapparat til lekeapparat uten å ha sett dum ut. Hun pakker inn beina med det grønne pleddet mens begynner å ser seg om.

 

 

Rundt pavi sitter det voksne. Mange voksne. Foreldre. De fleste er unge. Ser pavi bort fra mødrene som rydder vekk gavepapirene, gjør de andre foreldrene ikke en dritt! Bortsett fra å fikle med mobilen selvsagt. pavi studerer foreldrene lenge. Og joda, mobil, mobil, mobil! Selv når de bærer barna som ikke kan gå, eller når de snakker med de barna som har lært seg å både gå og springe, trykker foreldrene på mobilene sine.

 

Hvem skriver de med? pavi ser for seg den kjekke bygg- og anleggsarbeideren som moren med de mørke krøllene sms’er til. Pappaen som sitter på den røde tjukkasen, som allerede har antydning til måne, sender sikkert meldinger til den nye, unge dama som begynte på jobben for noen uker sider. Garantert.

 

I over én time har en annen far sittet foran PC’en som er tilgjengelig i Lekeland. Flere ganger har han revet seg i skjegget. Han ser oppgitt ut, han strekker på seg flere ganger, og han holder tydelig pusten flere sekunder. Børsen har sikkert gått opp eller ned.

Men plutselig får pavi noe annet å tenke på. Kastet noen ball på meg?

Jeg vrir hodet til høyre og møter blikket til en gutt. Han står bak en grind, omringet av lekeballer (som fins på IKEAS ballrom). Gutten med de små tennene, med griserier rundt munnen og med den hysterisk latter kaster en ny ball. Denne gangen treffer han ikke. Jeg smiler. Latteren til den lille gutten ville sjarmert hvem som helst (inkludert Siv). Jeg fortsetter å smile, men jeg snur nasen mot avisa. Men det varer bare noen få sekunder..

 

DOING! Gutten treffer pavi midt i hodet!

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

 

 

Tips oss hvis denne bloggen er upassende

Denne bloggen blir ikke forhåndsredigert av VG Nett. Bloggens eier står ansvarlig for alt innhold.
Ingenting varer evig og nå er vi dessverre ved veis ende. VGB er lagt ned og vil ikke komme tilbake.
VG Blogg var en tjeneste levert av VG Multimedia AS. Henvendelser rettes til: Magne Antonsen
Ansvarlig redaktør/Administrerende direktør: Torry Pedersen
Redaktør digitalt Espen Egil Hansen. Redaktør avis: Helje Solberg. Politisk redaktør Hanne Skartveit
Digital direktør: Jo Christian Oterhals. Sentralbord VG: 22 00 00 00